Jeg har sterk empati for andre og synes det er bra, men jeg blir sliten

Hei,

Jeg er enig i at det er en god egenskap å kunne føle med andre, og være opptatt av at de skal ha det bra. Samtidig skjønner jeg at det kan kjennes slitsomt ut om du tar alt ansvar for andres følelser.

Det som kan være viktig å huske på er at du faktisk ikke har det: Ansvar for andres følelser. Selv om det kan være kjipt at andre har det vondt eller ubehagelig, så må alle mennesker få føler det de føler.

Det kan også være fint å huske på at det også er en viktig del av det å være menneske, det å føle alle forskjellige følelser. Det er det det er å leve.

Så selv om du klart vil beskytte de du er glad i og bryr deg om fra det som er vondt og slitsomt, så hører det med til hele pakka det også. Og det er ikke sånn at du skal fikse det for dem, eller fjerne det for dem.

Kanskje det kan lette litt av stresset for deg? At du ikke har et spesielt ansvar for det de føler?

Det du kan gjøre som familiemedlem, venn og bekjent er å være en god person i livene til andre. Det er fint å vite at noen tenker på oss og bryr seg om oss når vi strever, selv om de ikke kan fjerne det som er vanskelig.

Jobb med å skille dine følelser fra andres, og husk på at du mest har ansvar for dine egne følelser.

Det kan også være fint å ta pauser hvis du kjenner du blir overveldet. Kanskje er det noe du liker å drive med som gir deg påfyll og energi til å takle det som er mer krevende? Kanskje en tur i naturen kan hjelpe?

Jeg håper noe av dette gir deg noen tips til hvordan du kan være sammen med andre og alt det de føler og opplever, uten å bli overveldet av det.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no