Jeg blir bekymret for å ha sendt melding til andre uten å vite det

Hei!

Så fint at du tar kontakt med oss i ung.no.

Det høres ut for meg som en form for tvang. Tvangslidelse kan være i form av tvangstanker og eller tvangshandlinger, eller en kombinasjon av disse. Tvangstanker er påtrengende og ubehagelige tanker som dukker opp igjen og igjen. I ditt tilfelle, tanken om at du har sendt en melding til noen som du ikke kan se og/eller som du ikke vet du har sendt. Disse tankene medfører ofte uro/engstelse. Selv om en kanskje vet at tankene er irrasjonelle. Tvangshandlinger er handlinger en gjør for å redusere uroen en får i forbindelse med tvangstankene, i ditt tilfelle høres det ut som det å sjekke - ved å spørre dem rundt deg om du har sendt noe, blir en form for tvangshandling. Kanskje opplever du at uroen reduseres ved å sjekke med de rundt deg, men at tvangstankene og uroen dukker opp igjen og igjen likevel.

Har du noen gang opplevd å ha sendt en melding ved uhell, eller uten å vite det eller huske det, eller at du ikke kan se meldingen selv? Eller er det noen katastrofetanker rundt dette, noe fælt du ser for deg at kan skje om du skulle gjort det?

Det er ikke noe klart skille mellom hva som er sykelig eller normalt. Mange kan ha noen tvangstanker eller handlinger, uten at det betyr at en har diagnosen tvangslidelse, eller OCD som det også kalles (som står for obsessive compulsive disorder). Men om det er noe som en bruker mye tid på (f.eks flere timer hver dag) og som går utover hvordan en har det og fungerer i hverdagen, f.eks i forhold til skole og venner/familie, kan det bety at en har tvangslidelse.

Jeg vil råde deg til å bestille en time hos fastlegen din og fortelle om dette. Fastlegen din kan hjelpe deg med å finne ut av hvor du kan få best mulig hjelp, f.eks ved psykolog tilbud i kommunen eller ved å henvise deg til BUP (opp til 18 år) eller DPS (fra 18 år og oppover). De gir utredning og behandling av psykiske lidelser, slik som tvangslidelse. Dette fins det heldigvis god og effektiv behandling for! Behandlingen innebærer vanligvis eksponering for uroen en kjenner på, og få hjelp til å stå i dette, uten å utøve tvangshandlinger. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen.

Jeg vil råde deg til å forsøke å reduser hvor ofte/hvor mye du hører med de rundt deg om du har sendt en melding til dem eller dobbeltsjekke på telefonen om du har sendt med. Se hva som skjer da med tankene dine og uroen. Forsøk å rette oppmerksomheten din mot andre aktiviteter, som å være med venner/familie eller gjør noe du syns er gøy.

Jeg ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen