Kan jeg få hjelp til å kontrollere gråten min? Synes det er flaut å gråte

Hei, jente på 13 år!

Fint spørsmål, takk for at du skriver til oss.

Jeg tenker først og fremst at du ikke skal trenge å kontrollere gråten din. Du skriver at det er flaut å gråte men dette er bare en merkelapp du har satt på det. Husk at gråt egentlig er den første kommunikasjonen vi mennesker lærer oss. Babyer gråter for å gi beskjed til andre rundt om at de trenger noe. Derfor er gråt noe veldig naturlig og det at du gråter er helt naturlig. Det er kanskje uttrykk for at du trenger noe - trøst, hjelp, å snakke, noen å være med, omsorg, en klem - eller noe annet. Kanskje trenger du også noe fra deg selv? For eksempel å være god mot deg selv, unne deg noe ekstra, hvile litt, spise noe godt eller andre ting. Forsøk heller å lytt til følelsen enn å skyve den vekk.

Når det kommer til å kontrollere gråt så tror jeg nok at de følelsene man prøver å undertrykke eller ikke lar slippe fram heller kommer enda sterkere om man forsøker å skyve dem vekk. Det som kan hjelpe er om du får snakket skikkelig ut om det du tenker på slik at ikke alle de vonde tingene ligger som et "press" som fører til gråt med en gang. Ellers tror jeg det er lurt å istedenfor å si til seg selv at "jeg vil helst ikke gråte" så å heller gjøre motsatt og møte seg selv med en holdning som sier at "dersom jeg gråter nå er det helt okey". De følelsene vi anerkjenner og lar komme vil gjerne gå fortere over enn de vi forsøker å presse vekk. 

Vi vil alle ha ulike grenser for hva vi gråter for. Noen sier at de gråter av "alt" og kan for eksempel gråte både når de er lei seg, glad, blir rørt, ser på film, ser noe vakkert i naturen eller lignende. Det er ingenting feil med å gråte mye. Andre synes det er vanskelig å gråte og noen andre igjen er redd for følelser og det å gråte. Det høres ut som du har god tilgang til dine følelser og er i kontakt med dem - det er ikke flaut å gråte og jeg tenker at du skal bare la tårene komme når de kommer. Mange mennesker synes også det er behagelig når andre viser følelsene - både fordi de da kanskje tør å vise følelser selv og også at det vil være lettere for dem å "lese deg" og dermed tilby seg å lytte/trøste/hjelpe og lignende.

Så kan du jo forsøke det jeg skrev over om å snakke ut med noen og å tillate deg selv å gråte heller enn å prøve å presse det bort :)

Ønsker deg lykke til. 

Med vennlig hilsen psykologen