Jeg lurer på hvorfor jeg gråter hele tiden uten grunn

Jente, 13

Hei, jeg lurer på hvorfor jeg gråter hele tiden uten en grunn. Jeg har sosial angst og jeg overtenker hele tiden. Hjernen min får aldri fred og jeg kjenner på en konstant frykt og at jeg er anspent hele tiden. Jeg har også ingen energi, og ingen selvtillit. På grunn av redsel av å prate med folk tør jeg ikke å ta kontakt med noen. Jeg tør ikke en gang å ringe annonymt eller snakke med min egen familie og venner. Jeg skylder alltid på meg selv og sliter meg selvskading. Men når jeg bare prater med noen føler jeg meg plutselig trist og får lyst til å gråte. Jeg er veldig sensitiv og kan gråte av de minste ting, men hvorfor? Jeg greier ikke å kontrollere følelsene mine. En av vennene mine tegnet en tegning av noen som gjør selvskading fordi hun synes det var kult da jeg satt ved siden av henne i timen. Da kjente jeg at jeg fikk lyst til å gråte og løp til toalettet uten å si noe. Hvorfor gråter jeg av de minste ting, og hvordan kan jeg stanse det og lære å kontrollere følelsene mine?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 13 år,

Jeg hører at du ikke har det noe bra, og har spørsmål om følelsene dine.

Du skriver at du har sosial angst, at du overtenker hele tiden, at du har ingen energi og selvtillit, og at du strever med selvskading. Det at du gråter tenker jeg er kroppen din som forsøker å varsle deg om noe. Det er nemlig sånn at følelsene prøver å fortelle oss hva vi trenger, og hva vi bør unngå, for å ha det bra.

Du spør om hva som skal til for å stanse og kontrollere gråten og følelsene dine. Jeg ville heller forsøkt å lytte og forstå følelsene, for å handle ut ifra det. Du kan lese mer om hvordan du kan gjøre dette i artiklene jeg legger ved under svaret.

Jeg forstår at du reagerte på venninnen din som tegnet noen som selvskadet mens dere satt i timen. Det er ikke alle som synes at det kult. Nå vet ikke jeg om hun vet at du selvskader eller ikke, men det er uansett helt normalt å reagere på det.

Når det gjelder selvskading, vil jeg tro det er en måte du prøver å håndtere de vonde følelsene på. Det gjør kanskje at du får en pause fra det en liten stund, men som regel kommer trangen til å skade seg tilbake. Det fjerner altså ikke følelsene eller problemet. Jeg vil derfor råde deg til å finne andre strategier som kan hjelpe deg på sikt. Dette kan være vanskelig å få til alene, men det er god hjelp å få der ute!

Selv om du ikke føler du kan snakke med familien din eller ringe en hjelpetelefon, vil jeg oppfordre deg til å fortelle noen voksne hvordan du har det. Det kan være helsesykepleier på skolen, Helsestasjon for ungdom i kommunen, eller fastlegen din. De er helsepersonell som har snakket med mange unge som strever, og kan sammen med deg finne ordentlig ut av hvorfor du gråter og hva som kan være god hjelp for deg videre. Et tips er at du viser det du har skrevet til oss her i ung.no. Du kan også bruke chattjenesten Sidetmedord om du kanskje finner det nyttig å chatte om dette.

Sånn som du har det akkurat nå kommer du ikke til å ha det for alltid, det er viktig å huske på. Og når situasjonen endres til det bedre er jeg sikker på at tankene og følelsene også vil bli lettere, noe som igjen kanskje gjør at du ikke gråter så mye lenger.

Husk at du ikke er alene, og at det er hjelp å få der ute! Det er derfor viktig at du søker om hjelp og jobber med å sette ord på det som er vanskelig.

Jeg legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese.

Ønsker deg masse lykke til. Ta godt vare på deg.

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 2.5.2024