Får mye angsttanker og kan begynne å gråte av det.

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det er slitsomt å ha mye angst og det kan også høres ut som at du har det vanskelig i selvfølelsen din - altså at du er usikker på deg selv i stor grad og at dette også preger deg mye i samspill med andre.

Det vil ikke fungere å bli "kvitt tanker". Når vi prøver å kvitte oss med/presse vekk tanker vil de ofte bare komme tilbake enda mer og sterkere fordi de får så mye plass når vi forsøker å presse dem vekk. Det er lurere å møte seg selv på en måte som man ville møtt andre når de har det vanskelig/er redd. Det kan være å si til seg selv at: "Det er ikke rart at du blir engstelig og fortvilet nå når du gruer deg sånn til i morgen". Det går også an å heller gå litt inn i tankene heller enn å skyve dem vekk (fordi de gir angst/bekymring). Du kan f.eks ta eksempelet med skidagen: Da kan du være ærlig med deg selv om at du bekymrer deg for å komme på gruppe med noen som går fort. Så kan du spørre deg selv "La oss si at jeg kommer på gruppe med noen som går fortere enn meg - hva så?". Så blir kanskje svaret "da vil jeg falle bakpå og det blir tydelig for de andre - hva så?". Da vil kanskje svaret være "jeg vil sikkert føle meg dum da - hva så?". Så kan du tenke ut hva som egentlig er det verste som kan skje - dersom du blir sist og du føler deg dum - er det så farlig og i så tilfelle hvordan skal du håndtere det at du syns det blir dumt/vanskelig? Kanskje kan du trenge å øve deg på å stå i vanskelige følelser selv om det er ubehagelig.

Du forteller at du tenker mye på hva andre tenker om deg og for mange så kan dette dreie seg om sosial angst. Jeg råder deg til å se dette selvhjelpsprogrammet for sosial angst for å se om det treffer deg. Der får du også veldig mange gode tips til hvordan å jobbe med sosial angst/engstelse.

Jeg ønsker deg masse lykke til både med skidag og livet ellers.

Med vennlig hilsen psykologen