Gråter ikke når jeg er lei meg, kan smile og le. Hvorfor det?

Hei du.

Så fint at du tar kontakt.

Du forteller om at du ble kjeftet på og fortalt at du ikke skulle gråte når du var mindre. Dette vil sannsynligvis påvirke hvordan du uttrykker følelser nå også. Det er litt ulikt fra familie til familie hvilke følelser som er "lov"/akseptert og hvilke som ikke er det. Enten blir det sagt rett ut eller mer indirekte. Det høres ut som at du har fått høre det veldig tydelig at det ikke var "greit" å gråte slik at uttrykkelsen av den følelsen kanskje ikke har fått utviklet seg helt fritt.

Det høres ut som du nå får en slags automatisk forsvarsmekanisme der du heller ler/smiler enn gråter/viser at du er lei deg fordi dette er noe helt motsatt og da blir du ikke "sårbar"/viser tristhet foran andre. Så jeg tror nok det henger sammen med hvordan gråt/tristhet har blitt behandlet når du var yngre.

Kanskje det er lettere å snakke med noen utenom familien om det du er lei deg for. Der er det ikke de samme "reglene" og det er kanskje noen som kan utforske med deg hvilke følelser som ligger under.

Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen