Har jeg sosial angst?

Jente, 16

Hei, jeg bare mener at jeg har noe sosial angst eller noe sånt. På ungdomskulen var jeg helt super og ikke noe redd får å vise hvem jeg er og ikke noe beskjeden heller. I 10.ande så bare begynte det noe som skjedde som var irriterande. Plutselig så blir jeg helt borte i noe sekunder og jeg besvimer ikke men blir heilt svart og huska ingenting og tilbake uten jeg vet hvor lenge. Det skjedde veldig ofte i skoletida og når jeg var med venner. Og det lurte på hvorfor jeg ikke svarte dem når de spørte om no og jeg bare var Blacka ut. Når jeg begynte på vidergåande så følte jeg sykt mye forandring på den jeg var. Jeg var redd får å bli kjent med nye. Redd får å begynne å snakke men jeg vill jo SELFØLGELIG. Blir så stressa at jeg ikke finner ord på hva jeg skal si. Tørr ikke vise hvem jeg er. Redd for å domme mej ut og det er sykt domt av meg. Jeg vil være den jeg var før som ikke e redd får å slå av en prat og møte masse nye folk, og tørr være den jeg er. Men hva er dette?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 16 år!

Det er fint at du har et ønske om å bli kjent med nye folk og komme i kontakt. Det er mulig å få det bedre.

Ofte kan vi bli veldig opptatt av hva andre tenker og mener om oss at vi slutter å være den vi er. Dette fordi andres mening blir viktigere. Noen ganger kan vi ha det sånn i perioder i livet. Spesielt i ungdomstiden.

Typiske tegn på sosial angst er:

For noen gir situasjoner med andre mennesker så sterkt ubehag at det blir et hinder i hverdagen. Hvis dette varer over en litt lengre periode, kan det utvikle seg til det som kalles sosial angst.
Sosial angst er at man over tid plages av sterk redsel i situasjoner der man møter andre mennesker.
Mange blir redde for å si noe feil eller dumme seg ut foran kjente og ukjente, og redselen er ofte knyttet til at andre kan tenke noe negativt om dem.

Det er viktig å da hjelpe seg selv ut av dette, her kommer noen tips:

Kan du snakke med noen du stoler på om dette? Dine foreldre, en helsesykepleier eller en venn?
Forsøk å tenk igjennom hvordan du ønsker å være. Prøv å tenk på det du likte godt med deg selv før.
Noen ganger kan det hjelpe å øve seg på noen du er trygg på? Forsøk å være deg selv da, det kan hjelpe å gå forsiktig frem.
Lag en liste over det du liker med deg selv, og slik du ønsker å være. Da kan du bli mer bevisst og det kan gjøre deg tryggere.

Håper du finner ut av dette, og at du kan være den du er! Det er jeg helt sikker på du klarer og vil være det beste for deg i fremtiden.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 25.1.2019

Oppdatert: 25.1.2019