Alltid slitt litt, men nå bygger det seg opp. Hva gjør jeg?

Jente, 14

Jeg har alltid slitt litt i min oppvekst men ikke noe veldig seriøst, men nå bygger det bare på seg. Å gå på skolen er bare et eneste rent helvete, i det hele tatt å våkne er tungt. Jeg føler meg bare tom og synest det rett og slett er utrolig slitsomt og prøve å være glad. Jeg har alltid vært den som er positiv og smiler og ler av alt. Jeg har alltid pleid å fake det meste men nå faker jeg alt og det er slitsomt. Det har alltid vært det men nå orker jeg nesten ikke å prøve engang. Hver dag er det samme, våkne, skole, hjem, middag, lekse, kvelds, sove. Hver eneste dag, og jeg er så utrolig lei av alt. Jeg har heller aldri gått så godt sammen med de på skolen min, men vi er så få at jeg har ikke valg. Ingen vet hvordan jeg føler og har heller ikke lyst til å snakke med noen egentlig, jeg har aldri vært en open person og synest det er vanskelig og snakke om personlige ting. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut lengre, jeg har ikke noen planer på å ta livet mitt, men jeg sliter.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år!

Det høres ut som du har vært inne i en litt ond spiral og at det nå har blitt vanskelig. Jeg skjønner det er vanskelig nå, men her finnes det mange ting du kan gjøre selv og god hjelp å få.

1. Snakk med noen.

Å begynne sette ord på det som er vanskelig er utfordrende. Spesielt når man kanskje aldri har vært så åpen. Det er likevel veldig viktig å forsøke å trene på dette. Kan du snakke med foreldrene dine om at du har det vanskelig? Finnes det noen andre voksenpersoner du har tillit til som du kan prate med? Helsesøster på skolen eller helsestasjon for ungdom har også god kompetanse til å hjelpe deg. Når vi snakker om de vonde og vanskelige tingene får vi litt bedre oversikt og vi kan få gode innspill og støtte. Dette gjør at en kan se ting på en annen måte eller forsøke nye strategier. Kanskje har du behov for litt ekstra hjelp? Dessuten når en har det vanskelig har man ekstra behov for støtte og kjærlighet. Husk du skal ikke klare dette alene.

2. Psykologisk førstehjelp og hjelpehånden.

Når de vonde tankene har fått stor plass er det mindre rom for de gode. Når dette vedvarer over tid kan det gjøre at vi får mindre energi og overskudd. Det som tidligere har gitt glede og håp kan føles helt uoverkommelig. Det kan påvirke både søvn, apetitt, aktivitetsnivå, sosiale evner og evne til å lære. Vi trenger derfor finne nye strategier slik at de positive tankene får mer plass. Psykologisk førstehjelp og hjelpehånden kan være nyttige verktøy. Dette krever litt tid og innsats, men er noe vi kan bruke resten av livet. Jeg har lagt ved noen artikler som du kan lese.

3. Ta vare på deg selv

Det er viktig å gi seg selv litt tid og ta godt vare på seg selv. Når vi skal jobbe med ting som er vanskelig eller lære nye ting må hjernen ha det bra. Nok søvn, næringsrik mat og aktivitet er viktig. Noen liker å trene hardt, men for andre er en rolig gåtur i frisk luft nok.

Jeg håper du tørr ta kontakt og får god hjelp og støtte. Jeg ønsker deg masse lykke til og ønsker deg alt godt!

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 27.1.2019

Oppdatert: 27.1.2019