Spørsmål og svar

Er sliten av alt, men er ikke komfortabel med å si det til noen.

Jente, 14

Hei. jeg er en jente på 14 år og kjenner jeg er sliten av alt. Jeg får dårlig samvittighet alt, jeg er redd for alt. å jeg vet at jeg har problemer, men den eneste jeg stoler på er mamma, men hun selv har depresjon å angst, å orker ikke å lage mer ut av det. jeg orker vare ikke vanlige ting. det er mye bedre nå enn før, har klart å «fikse» meg selv litt med å disktraktere meg med å være ute åsånn. men akkurat nå funker ikke det helt, jeg føler meg tom og alene. å jeg har mange å snakke med, å alle ser på meg som en bestevenn. men jeg ser på dem som bare mennsker. stoler ikke på noen å har det ikke gøy med noen. jeg trives best alene, men da kan jeg også føle meg alene. Jeg vet ikke hva jeg burde gjøre. alle ser på meg som den glade og morsome vennen, men jeg er helt motsatt, å vis jeg hadde sagt noe hadde alle blitt sjokka fordi jeg skjuler det veldig. folk skjønner ikke at jeg har vørt gjennom mye, og jeg har ikke hatt eg vanelig oppvekst. men jeg er ikke komfertabel med åSiDetTilNoen  

Svar

Hei

Så flott at du sender denne meldingen til oss! De fleste personer perioder der vi føler oss usikker på seg selv og andre. Om man har opplevd mye i barndommen kan  det være ekstra vanskelig. Akkurat som du beskriver kommer spørsmålene om hvem en kan stole på og om en kan vise det man egentlig tenker. Mange vonde tanker og følelser får etablere seg og for noen kan det være vanskelig å bryte det negative tankemønsteret. En blir sliten og mer sårbar for å trekke seg unna. Å sitte med mange vanskelige tanker og følelser alene kan gjøre det verre. For noen kan det føre til at en utvikler psykiske lidelser. Det er derfor viktig å ta disse på alvor og søke hjelp. I dag finnes det nemlig god hjelp å få.

Viktig at du snakker med noen om hvordan du har det. Å snakke om vonde tanker og følelser gjør at en får bedre oversikt. Det gir også mulighet til å få innspill og nye måter å se ting på. Det er flott du har godt forhold til mamma. Det er lett å tenke at en ikke ønsker være til bry når foreldre selv har det vanskelig, men det er viktig at en får støtte fra foreldre. En trenger ekstra omsorg, kjærlighet og støtte når en har det vanskelig. Jeg anbefaler deg å snakke med mamma om hva det gjør med deg og sammen kan dere komme frem til hvordan hun kan støte deg. Sammen kan dere ta kontakt med fagpersoner.

Helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlege har god kompetanse til å hjelpe deg. Husk at de fleste gruer seg til å fortelle og at disse vet veldig godt hvor vanskelig det er. Her kan du få  en vurdering av din situasjon og om du trenger hjelp videre. Det er viktig du forteller hvor mye dette påvirker deg i hverdagen. Hvis du synes det er vanskelig å snakke kan du skrive. Kanskje kan du vise denne meldingen? Du beskriver veldig godt hvordan du har det her? Om du trenger det kan du få henvisning videre til Psykologisk behandling for barn og unge (BUP) eller andre steder du kan få hjelp. 

Ved å utforske vonde tanker og følelser kan en få bedre oversikt over negative tankemønstre. Dette kan en gjøre ved å gå inn i situasjoner en opplever er vanskelig. Det å snakke med noen om hvordan du har det kan være et godt eksempel. Hva skjer? Hvilke tanker og følelser dukker opp? Hvordan kjenner du det i kroppen? Hva har du mest lyst å gjøre? Finnes det alternative strategier og tanker du kan støtte deg på? På denne måten kan en øve på nye strategier for å håndtere når det blir vanskelig. Dette krever tid og innsats. Psykologisk førstehjelp og hjelpehånden er nyttige verktøy her. Husk at fagpersonene jeg anbefalte over har god kompetanse til å hjelpe deg. 

Jeg har lagt ved noen artikler du kan se på. Sender deg masser av tanker og klemmer. Ta godt vare på deg selv!

Hilsen psykolog, ung.no

 

Besvart: 7.2.2021

Oppdatert: 7.2.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål