Har følt meg ensom i det siste, vil være på rommet. Er det noe galt?

Hei, jente på 15 år!

Takk for spørsmålet ditt.

Det trenger absolutt ikke å være noe "galt med deg". I perioder kan vi mennesker kjenne at det blir rett og slett litt mange inntrykk på en gang og vi har behov for å hente oss inn ved å være litt mer for oss selv. 

Når dette er sagt så er det ikke lurt å isolere seg over tid. Ved å sitte mye alene får man ikke andre inntrykk og kan risikere å gå litt inn i tankerekker som kjennes tunge og vanskelige. Selv om det ikke frister å være sammen med noen så er det lurt å gjøre det med jevne mellomrom og ikke miste kontakten med venner. Det høres ut som om du blir litt preget av at du tenker at du "plager andre". Slik kan man gjerne føle ekstra på i perioder der man har det vanskelig selv. Jeg ser for meg at dette kanskje kan være en følelse du har heller enn at andre ville svart at du plager dem. Det er vanlig å føle seg "til bry" selv om det ikke stemmer når man selv har det vanskelig. 

Det er også lurt å gjøre andre ting for seg selv for å komme seg ut av rommet slik at ikke hverdagen blir så passiv - dette kan være enkle "småting" som å gå til butikken, lage middag, gå en rask tur eller noe annet. 

Du nevner at helsesøster ikke er tilgjengelig så da tenker jeg at du kanskje har tenkt på å snakke med noen profesjonelle. Dette er kjempebra! Du kan oppsøke Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din for råd videre. De kan være med på å vurdere om du trenger en henvisning videre eller om du eventuelt "bare" trenger noen gode råd på veien for å komme på et spor som er bedre for deg.

Det er viktig å huske på at det kan være tungt å miste noen i familien. Du har mistet din morfar og det høres ut som dette har gått tungt inn på din mor (som er helt normalt). Det høres ut som du kjenner på at du har "mistet" litt hennes nærvær også nå og at dette er noe av det som er vanskelige for deg. Dette kommer til å endre seg. Sorg går gjerne i "faser" der det er veldig mye å ta innover seg på starten. Etterhvert vil de fleste få et annet forhold til sorgen og finner mer tilbake til hverdagen. Da blir det sikkert lettere for deg og mamma å kommunisere igjen. Det kan være lurt om du klarer å si ifra til henne at du gjerne ønsker å snakke med henne selv om hun har det tungt. Det er lurt å dele sorgen heller enn å isolere seg på hvert sitt rom. Men om du ikke orker dette så vit at dette som sagt nok vil bli lettere med tiden!

Jeg håper du snart får det bedre og ønsker deg masse lykke til. 

Med vennlig hilsen psykologen