Jeg sliter nå med tanker fordi jeg er syk

Jente, 15

Hei så jeg sliter nå med tanker fordi jeg er syk og har blitt beinmargstransplantert og er isolert nå. Jeg må være isolert i 4-6 uker før jeg kan gå hjem igjen. Og det er fordi immunforsvaret mitt er veldig svekket nå og må komme seg opp på egen hånd og vi må vente til veridiene er fine igjen. Men jeg har fått cellegift pga dette for og drepe cellene før jeg får nye cellene men jeg er så redd for at jeg skal bli kjempe stygg uten hår og at kjæresten min ikke kommer til og like meg mer. Jeg er også veldig redd for og bli glemt jeg tenker hele tiden på ting og folk men jeg kan ikke gjør det jeg vil jeg kan liksom ikke gå tur en gang jeg må være helt inne stengt helt til kroppen fungerer. jeg føle meg så ensom og rar og stygg og jeg bare klare ikke og tenke på hvor lang tid dette vil ta. Tiden går ikke fort her inne. Jeg er redd folk allerede har glemt meg. Det gjør så vondt at jeg er så langt fra hjemme mitt og må gjennom dette. Jeg savner folk men føle de har glemt meg.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg,

Det høres utrolig krevende ut, det du går igjennom nå.

Det er forståelig at du får slike tanker, spesielt når du er så mye alene. Det er lite som skjer på det rommet du må være isolert, og naturlig nok, så får disse tankene mye plass.

Jeg forstår veldig godt at du savner alle de du er glad i og at du er redd for å bli glemt, men det tror jeg ikke du blir!

Det er sikkert "lettere sagt enn gjort" i den situasjonen du er i, men hvis du klarer, prøv å tenk "forbi" de ukene du skal være i isolasjon. At da har du kanskje en frisk, fungerende, kropp og muligheter til å restarte livet ditt igjen.

Det å bli frisk, er så mye mye viktigere enn de ytre tingene, som å være pen nok.

Prøv å tenk at nå er det unntakstilstand, og det viktigste er din fysiske helse. De utfordringene du kan møte etterpå, de må du ta når de kommer, hvis de kommer.

Prøv å ha litt medfølelse med deg selv, behandle deg selv som en du liker veldig godt, gi deg selv litt positiv omtale i tankene og oppmuntring. Det trenger du nå.

Forsøk så godt du kan å ikke gi de negative tankene altfor mye plass, da blir disse ukene enda vanskeligere enn de trenger å være.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 8.2.2023