Jeg har fått dårlige vaner etter å ha isolert meg fra andre.

Kjære deg

Så fint at du skriver til oss, det tolker jeg som at du egentlig ønsker noe annet for deg selv, enn slik du har det nå. 

Sosial isolasjon kan i starten virke deilig; du slipper å forholde deg til andre og kan gjøre som du vil. Det er også veldig forståelig at du ønsker å isolere deg, siden du har så mye negativ erfaring med andre mennesker. Det høres ut som du har utviklet "unngåelse" som en strategi for å beskytte deg selv mot alt som er vondt og vanskelig.

Dessverre så vil det ikke vare, vi mennesker er flokkdyr og trenger hverandre (på godt og vondt). Å være sosialt aktiv og knytte bånd til andre har beskyttende effekt mot angst og depresjon, og gjør deg bedre i stand til å takle utfordringer.

Slik du beskriver i ditt innlegg, har det nå blitt vanskeligere for deg og din evne til å ta vare på deg selv og ta gode valg for deg selv, er svekket. Det vil bare bli vanskeligere i fremtiden om du fortsetter isolasjonen.

Hvis jeg forstår deg rett, så ønsker du ikke å ha det så vondt som du har det nå. Det å komme ut av det, vil også by på utfordringer og kamper, men har potensiale for å gjøre livet ditt mye bedre. Ved å isolere deg fra andre, så opprettholder du og forsterker din sosiale angst. Prøv derfor å gjøre det motsatte av hva angsten/depresjonen forteller deg at du skal gjøre.

For å snu en negativ utvikling, bør du legge en plan, skriv det gjerne ned og lag oppgaver til deg selv innen områdene: Sosialt, fysisk aktivitet, søvn/hvile, mat og meningsfulle aktiviteter. Og gå i allianse med noen som kan støtte deg til å følge planen.

Jeg vil oppfordre deg til å oppsøke hjelp, da dette er vanskelig å få til helt alene. Snakk med en som du stoler på eller en helsesøster/psykiatrisk sykepleier på helsestasjonen for ungdom.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no