Jeg vil ha hjelp til å gå ut uten bekymringer.

Hei jente 16 år

Tusen Takk, det er godt å høre at du synes ung.no er til hjelp!

Når du har opplevd så mye mobbing i så mange år, er det helt naturlig at du reagerer med å bli redd i sosiale settinger. Det hadde du jo god grunn til når du ble mobbet. Men nå som mobbingen har tatt slutt (håper jeg!!), er det viktig at du klarer å venne deg av med at andre folk er utrygge og farlige for deg. Men det vil ta litt tid og tøff jobbing, siden den redselen du har hatt (og fortsatt har) har vart over så mange år. Men det er fullt mulig!

Slik du beskriver det, så er din angst ganske begrensende for deg i hverdagen og det er fint å høre at du har fått en psykolog som skal hjelpe deg fremover. Det er normalt å utvikle unngåelse for de situasjonene som fremkaller angsten. Slik er det for alle mennesker;  vi søker å unngå de tingene som gir ubehag og smerte. 

Men når det gjelder alle typer angst, så må det en gradvis tilvenning til for å bli bedre. Du må nærme deg de situasjonene du frykter for å venne kroppen til at det ikke er farlig. Du må gjøre det utrygge trygt og derfor møte de situasjonene på en forsiktig måte. Hvis du fortsetter å unngå andre mennesker og det å være rundt mange mennesker, så vil du bare opprettholde angsten.

Å være sosialt aktiv har beskyttende effekt mot angst og depresjon, og gjør deg bedre i stand til å takle utfordringer.

Du kan trene deg opp til å ha det fint sammen med andre ved å:

• Oppsøke steder hvor du finner andre som er interessert i det samme som deg
• Oppsøke steder med mange mennesker, først sammen med noen, så alene.
• Melde seg inn i en gruppe
• Prioritere å henge med venner, også de du ikke kjenner så godt.
• Invitere og ta initiativ til å gjøre noe sammen med noen
• Oppsøke andre via sosiale medier

Husk at ved å isolere deg fra andre, så opprettholder du og forsterker din sosiale angst. Prøv derfor å gjøre det motsatte av hva angsten forteller deg at du skal gjøre - med hjelp av å dempe frykten med tankene.

Frykten sitter i hodet, og er ikke reell (du er ikke virkelig i fare blant mennesker), så hjelp deg selv ved å si til deg selv at det ikke er farlig, de er akkurat som deg og de vil ikke gjøre deg noe. Det å puste rolig kan også hjelpe. Når du gjør dette gjentatte ganger, vil angsten gradvis dempes.

Psykologen din vil hjelpe deg til å lage en plan for hvordan du kan gå frem.

Det er ikke sikkert du trenger å fortelle om alle vonde hendelser, men ha fokus på hvordan du skal leve et mer fritt og vitalt liv fremover.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no