Mamma spiser så lite, og hun blir sur hvis jeg tar det opp....

Hei!

Så omtenksom du er, som bekymrer deg for matinntaket til moren din. Det er en fin egenskap å bry seg om de rundt seg. 

Hvor mye mat hver enkelt av oss trenger kommer an på flere ting. Det er forsåvidt sant at barn og ungdom i vekst trenger en god del næring, og ungdom kan ofte trenge mer mat enn voksne. Allikevel er dette veldig individuelt, og er man mye i fysisk aktivitet eller har høy forbrenning, så trenger man ekstra mye mat. De færreste får i seg nok mat bare ved å spise et par knekkebrød til lunsj og middag.

Det at mammaen din blir sur på deg når du tar det opp, kan være en forsvarsmekanisme fra hennes side, fordi hun vet at hun spiser for lite. 

Hvordan man tar opp problemer har mye å si for hvordan folk reagerer. Hvis man opplever å bli kritisert, er det fort gjort å bli sur og gå i selvforsvar. Det er derfor viktig å ta det opp på en ydmyk måte. Altså at du ikke sier "du gjør sånn og sånn", men at "jeg opplever det som at du spiser veldig lite", og "jeg blir bekymret for helsa di når du ikke spiser så mye". Du kan også spørre henne om det stemmer at hun bare spiser lunsj og middag. Også kan du spørre hva hennes tanker rundt det er. 

Ei voksen dame trenger rundt 2000 kalorier for å dekke dagsbehovet av energi, men også for å få i seg nok vitaminer og mineraler. Spiser man lite er det umulig å få i seg nok. Du kan spørre henne om hun tror selv at hun får i seg nok næringsstoffer gjennom dagen. 

Det er nok veldig viktig at det ikke blir en amper diskusjon, at du gjør ditt for å holde tonen rolig og hyggelig, og ikke være anklagende eller kritiserende. Hvis hun sier at du er besatt av mat, så kan du heller forklare at du ikke er besatt av mat, men at du er opptatt av helsa til de du er glad i, og ønsker at alle skal være friske og leve lenge. Forklar at du har lært på skolen om sammenhengen mellom kosthold og helse, og at et godt inntak av næringsstoffer er viktig for å ha god helse.

Er det mulig å prate med faren din om dette? Kanskje han deler samme bekymring, og at det er lettere for han å prøve å påvirke henne positivt?

Hvis ingenting av dette nytter, så er det nok ikke noe mer du kan gjøre. Da har du forklart hvordan du føler det, på en ordentlig måte, og hvis hun ikke vil høre da, så må du bare akseptere det. Hun bestemmer selv hvordan hun vil spise, og det er ikke så mye du kan gjøre med om hun ikke er villig til å endre på det.

Et siste tips er at du kanskje kan bidra til å øke matinntaket ved å servere henne mat litt støtt og stadig. Lag noe sunt og fristende, bak noe, skjær opp frukt/grønnsaker og server hele familien. Arranger felles kveldsmat for alle sammen. Hvis man spiser sjeldent så blir sultfølelsen dårlig, men om man begynner å få i seg mer mat, blir man også mer sulten. Kanskje kan du gi sultfølelsen hennes en liten kickstart?

Lykke til!

Vennlig hilsen

klinisk ernæringsfysiolog, for ung.no