Broren min sliter så fælt på grunn av at faren hans ikke vil ha kontakt....

Hei jente 18 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvor mye det påvirker deg at lillebroren din ikke har det bra. Du er en god søster og han er heldig som har deg.

Det å være barn (og kanskje spesielt gutt) og oppleve at man ikke er ønsket av faren sin er smertefullt og kan sette i gang mange tanker og følelser. Fedre er ofte forbilder.

Det å bli avvist er så vondt og den psykiske smerten kan kjennes ubeskrivelig. Sorg hos barn kommer ofte til uttrykk som frustrasjon og sinne fordi de ikke har språk eller forståelse av det som gjør vondt.

Jeg vil sterkt råde deg til å gi han positive tilbakemeldinger at han er en god gutt. Ved å validere det han går gjennom ved å si f eks "jeg skjønner at det er vanskelig for deg..." så viser du at du forstår at han har det vondt.

Noen ganger er det å vise at man er der og trøste det som kan gjøre en forskjell. Hvis han ikke vil eller ikke er mottagelig så ikke gi opp - fortsett og si et du er der for han hvis han trenger deg.

Det kan være at han trenger å høre at det ikke er hans skyld at faren hans ikke vil ha kontakt. Barn lager seg ofte fantasier om at det er deres skyld.

Dette er sikkert temaer de også snakker med han på BUP.

Vær åpen og si til han det du føler for! Det viser at det er lov å ha følelser og at man kan snakke om dem!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg lykke til og at broren din får det bedre snart!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier