Mistenker at min far har narsissistiske trekk. Hva gjør jeg?

Hei!

Jeg kan forstå at du reagerer på faren din. Han får deg til å føle deg dum og føle dårlig samvittighet, skriver du, og han får alle ting dere diskuterer til å bli din skyld. Det er dårlig gjort av han i krangler å trekke frem at du driver med en dyr sport. Det er han som forelder som har ansvar for å avgjøre om han har kapasitet til betale for dette eller ei. Når han først har valgt å støtte deg ved å betale for sporten din, så bør han ikke etterpå få deg til å føle dårlig samvittighet.

Å ha en forelder som holder på slik og som vrir og vender på ting du har sagt, det er ikke bra for din selvfølelse. Det må føles utrygt og frustrerende. Du beskriver hvordan det påvirker psyken din. Det er forståelig at dette føles vondt.

Samtidig er det sånn at alle mennesker er vi forskjellige og de fleste har også noen negative sider. Narsisistiske trekke er noe mennesker kan ha mer eller mindre av. Noen mennesker får diagnose. Det finnes en diagnose som heter personlighetsforstyrrelse, der igjen er det ulike typer.

Det er vanskelig å vite om faren din har en diagnose eller ikke ut ifra det du skriver. For å få en diagnose må man til en utredning ved spesialisthelsetjenesten (sykehus). Fastlegen til faren din kan henvise til behandling og utredning, men da må han selv ønske hjelp.

Du spør hva du kan gjøre:

• Du kan nok dessverre ikke gjøre så mye med det å vurdere om han har en diagnose. Det er noe faren din selv må ønske hjelp med og han må selv i så fall kontakte helsevesen. Dersom du har en forelder til så kan du evt si ifra til den forelderen, som da kan ta opp med faren din at han bør søke hjelp.
• Et alternativ er at du bestiller din egen time hos fastlegen (hvis du og faren din har den samme) der du forteller saken fra din side. Fastlegen kan ikke gjøre noe praktisk med det du forteller og har jo taushetsplikt ovenfor både deg og faren din. Men fastlegen kan likevel notere seg det du forteller og ha det med i bakhodet til neste gang faren din kommer, slik at han har en plan for hva han kan spørre om og undersøke ved faren din.
• Blir du for redd eller utrygg så kan du alltid, for din egen trygghet, ringe barnevern. Eller kontakte helsesykepleier på helsestasjon for ungdom/på skolen din når sommerferien er over. Da kan den du snakker med hjelpe deg å vurdere hvor alvorlig situasjonen er og om man skal foreta seg noe ovenfor familien.

Hvis du ikke vil kontakte annen hjelp så har jeg andre tips du uansett kan ha nytte av for å håndtere situasjonen hjemme:

• Husk på at faren din fungerer på sin måte, og ikke skyld på deg selv om kommunikasjon blir vanskelig. Minn deg selv på at han er vanskelig å samarbeide med og at det ikke er din skyld at han legger dårlig samvittighet på deg.
• Faren din virker ikke så god på å se hvordan andre rundt kan føle eller reagere. Det beste man da kan gjøre i møte med folk med narsissistiske trekk er å fortelle tydelig hvordan en selv føler. Et eksempel: "pappa, når du sier (....) om sporten min og når du klager på at den er så dyr så blir jeg skikkelig såra. Jeg kjenner på dårlig samvittighet over at jeg driver med den sporten. Jeg skulle ønske du støttet meg og noen ganger fortalte hva du syns er bra med at jeg går på den sporten". Jeg tror ikke helt at faren din ser andre rundt seg. Så hjelp han å forklare det du føler uten å kritisere han. Det kan hjelpe dere begge i relasjonen.
• Kanskje det også hjelper å ha planer og ting å gjøre sammen. Feks lage middag eller se noe på TV sammen, eller dra og kjøpe en is, dra og bade. Se om dere kan gjøre hyggelige ting sammen. Da er det lettere å ha det fint uten krangel etterpå.
• Du kan følge med på de gode sidene hans. Har han noen fine egenskaper? Se om du kan legge merke til det.
• Ellers, så råder jeg deg til å ta deg en liten gåtur om ting hjemme med faren din blir for krevende. Dra gjerne mer på besøk til andre voksne i nettverket ditt som du har det bra med (besteforeldre, tanter/onkler, venner osv). Det kan være godt med pauser. Det er også fint å si ifra til andre voksne om hvordan du kan oppleve faren din og høre om de kjenner igjen noe. De kan også hjelpe deg med å snakke med han så slipper du å gjøre det alene.

Husk at du alltid kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge om det er vanskelig hjemme.

Hvis det skulle vise seg at faren din har en diagnose og trenger behandling, så er et tips at du kan kontakte et pårørendesenter. For eksempel PIO eller Unge pårørende.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no