Har jeg en psykisk lidelse?
Jente, 13
Hei, jeg tror kanskje jeg har en form for psykisk lidelse (angst, depresjon, osv). Jeg skriker stortsett hver kveld, og Jeg har hatt panikkanfall på skolen tre ganger, og to ganger utenfor skolen, på ca et halvt år. Jeg har bare lyst til å legge meg og begynne å skrike hele tiden. To av di panikkanfallene jeg har hatt på skolen, har vært på grunn av presentasjon eller scene, den tredje gangen fikk jeg maling på favorittgenseren min, jeg mente egentlig ikke å begynne å skrike, men det skjedde bare, kanskje fordi jeg hadde holdt inne tårer så lenge. Utenfor skolen var jeg under 1-2 tepper, jeg følte at jeg ikke kunne puste begynte å rope, alle så på meg, de lo.. den verste gangen var jeg i bilen ilage faren min, han kjørte forbi huset vårt, ja ba ham om å snu, men han nektet, da rant tårene, jeg fikk pustevansker, ble helt svett å begynte å rope «SNU!». Jeg vil ikke ha det slik lenger, hva kan jeg gjøre?
Svar
Hei jente 13 år
Takk for at du skriver til oss i Ung.no og spør oss om råd og at du forteller hvordan du har det. Jeg forstår at det er frustrerende for deg å oppleve disse anfallene.
Jeg kan dessverre ikke gi deg et konkret svar på om du har en psykisk lidelse. Da trenger man å snakke med en lege eller psykolog for å få en diagnose.
Jeg syns det høres ut som du får reaksjoner når du skal holde presentasjoner? En annen gang hadde du sølt på genseren din og en gang opplevde du at faren din ikke tok deg på alvor når du ba han om å snu.
Det er ikke så uvanlige reaksjoner det du opplever og det kan være mange årsaker til at det blir slik.
Jeg lurer på om det er noe spesielt som gjør at det er vanskelig for deg å ha presentasjoner? Mange kan grue seg og være redd for at man ikke skal få det til. Hvordan er det for deg ?
Det høres også ut som at du fryktet at genseren din skulle bli ødelagt når den fikk maling på seg? Når man blir redd så er det ikke uvanlig at man begynner å gråte.
Du er i en alder hvor det skjer mye med det både inni deg og i kroppen din. Det kan gjøre at man får hormoner som løper litt løpsk og det kan igjen gjøre at man kan reagere voldsomt på ting man vanligvis ikke ville reagert på. Det er ikke farlig men det kan bli utrygt fordi mange opplever at de ikke kjenner seg selv igjen.
Vet du hva du er trist for og som gjør at du gråter? Det er ikke alltid vi vet hva som gjør at vi er triste og da kan det være godt å prate med noen. Kan du snakke med foreldrene dine eller andre du har rundt deg? Andre kan hjelpe oss med å forstå hvorfor vi reagerer og da er det også lettere og håndtere reaksjoner senere.
Ved å snakke om det føler man seg mindre alene og det hjelper å få en oversikt over hva som gjør en trist.
Jeg vil også anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen din. Hun har god erfaring med å snakke med ungdom som strever og har det vanskelig.
Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.
Håper du får det bedre snart!
Lykke til!
Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier
Besvart: 13.2.2019
Oppdatert: 13.2.2019
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål