Hvorfor vet jeg ikke hvorfor jeg gråter?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss, nå som venninnene dine er bekymret for deg og du ikke vet hvorfor du tar lett til tårer!

Under pubertetsårene så skjer det store endringer, ikke bare utenpå kroppen, men også inni. De hormonelle endringene som skjer i kroppen under puberteten påvirker ikke bare kroppen din, men også tankene og følelsene dine.

Så det er derfor normalt at følelsene svinger veldig under puberteten og man kan bli lettere lei seg, frustrert eller sint enn tidligere.

Det kan være mange forskjellige grunner til at man gråter oftere eller lettere en vanlig. Det folk flest kanskje tenker, er at man gråter fordi man er trist, men det er også vanlig å gråte som reaksjon på stress, bekymring, eller overbelastning. Når man gråter fordi man er trist så kan det ofte føles lettende å "få det ut", mens når man føler seg like ille eller verre av å gråte så kan det være et tegn på at det heller dreier seg om stress, fortvilelse eller noe annet.

Det høres ut som at du i tillegg undrer deg over/ skammer deg for at du gråter lett, og at du synes du kanskje overreagerer? Det å dømme seg selv for sine reaksjoner gjør det ofte enda tyngre, og kan føre til en slik ond sirkel som du beskriver ved at du reiser hjem fra skolen eller sliter med kroppslige reaksjoner som hodepine. Følelser, og reaksjoner som gråt, er til for å gi oss selv og andre et signal om at det er noe vi trenger. Dermed vil jeg råde deg til å være tålmodig med deg selv og i stedet for å dømme deg selv eller å tenke at du ikke burde reagere som du gjør - møt deg selv med aksept og spør deg selv hva det er du trenger - kan det være for eksempel at du trenger hvile? Eller omsorg? Trenger du å sørge over noe som har vært vanskelig eller trist? Trenger du hjelp med noe som stresser deg i livet?

Stress er en vanlig årsak til spenningshodepine, Dersom hodepinen fortsetter eller forverrer seg, anbefaler jeg deg å få det sjekket hos lege.

For det finnes god hjelp for å håndtere vanskelige følelser og livets utfordringer. Det finnes mange som er gode på å snakke med ungdom om følelser, som helsesykepleier på skolen, fastlegen, helsesykepleier, psykolog eller lege på helsestasjon for ungdom eller andre voksne som du stoler på.

Snakk også med foreldrene dine om det du forteller her. Vet de hvordan du har det så kan de støtte deg og være ekstra gode omsorgspersoner for deg i tiden fremover. Noe som kan være fint for deg.

Du trenger ikke dele alle tankene dine om du ikke ønsker det, men kanskje det kan hjelpe deg å skrive dem ned i en bok som bare er din? Som en dagbok eller lignende.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg, og vil anbefale deg å lese de og følge rådene som gis der.

Håper noe i svaret mitt var til hjelp for deg!

Ønsker deg alt vel og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no