Jeg gråter veldig ofte og veldig lett

Hei,

Så fint at du snakker med foreldrene dine allerede og også skriver til oss når dette plager deg i hverdagen. Det er en kjempegod start å snakke med andre om bekymringer og stress, da er du allerede i god gang med å håndtere det som er vanskelig.

En ting å huske på er at du er tenåring, og når vi kommer i puberteten vil det skje utrolig mye nytt med hjernen, du har plutselig fryktelig mye mer aktivitet i diverse områder. Det kan føre til mange følelser, og at du kjenner dem sterkere og oftere.

Det kan jo hende du har vært en person som lett blir stresset og gråter uansett, men om du også har merket en endring eller at det har blitt mer av det så kan det altså være en del av forklaringen.

I tillegg blir det gjerne mer press og stress med skole, karakterer og fremtidsvalg fra ungdomsskolen og fremover. Kanskje kjenner du mer stress på grunn av det også.

Så er det forskjell på folk hvordan de reagerer på stress, og hvor lett de kjenner seg overveldet eller ikke. Slik du beskriver det har du kanskje lett for å bli påvirket av tankene dine, og at du litt raskt spinner av gårde på flere tanker når en først melder seg. Det er litt typisk for oss alle at det blir mer av slike tanker på kvelden og når vi skal sove, for da har vi ikke lenger hverdagens distraksjoner i veien for tankene.

Noe du kan gjøre er å fortsette litt med det du allerede gjør, nemlig å legge merke til hvilke tanker det er som stresser deg, og hva som skjer med deg når de kommer. Du kan for eksempel forsøke "fange" bekymringene dine i en liste, og så legge lista vekk.

Da kan du videre fortelle deg selv at du ikke trenger tenke for mye på disse bekymringene, for du har skrevet dem ned og kan tenke på det dagen etter eller snakke med foreldrene dine om dem. Det er nemlig også typisk at alt virker mer vanskelig og stressende på kvelden og natta enn i dagslys.

Du kan også forsøke stoppe deg selv fra å tenke videre og videre når du merker at stress-tankene kommer. Med det mener jeg at når du kommer på en tanke, legg merke til det og si til deg selv at du ikke trenger tenke videre.

Det er også litt typisk å tenke veldig langt frem når en blir bekymret eller stresset. Hvordan er det for deg? Merker du at du tenker på fremtiden din eller neste år eller flere måneder frem? I så fall kan det være nyttig å legge merke til det og hente deg selv inn til her og nå. Det er ikke viktig eller nyttig for deg å tenke alt for langt frem akkurat nå, og spesielt ikke hvis du merker du blir stresset.

Når vi blir for stresset blir vi uansett ikke så løsningsorientert, vi havner oftere i panikk, og det er ikke nyttig for problemløsning. Under overveldelse av stress er det viktigere å roe seg selv ned, trøste seg selv, og ikke tenker for langt eller stort.

Ofte lager vi tanker om at noe er viktigere eller farligere enn det faktisk er. For eksempel er det ingen som dør av å stryke på en prøve, men hjernen kan oppføre seg litt som om det er på død og liv likevel. Legg merke til om du har sånne tanker og se om du kan skifte ut noen av de tankene.

Generelt sett er det greit å huske på at hverken følelser eller tanker er hele sannheten. Bare fordi du får en tanke om at noe er livsviktig, eller at noe kommer til å gå på en spesiell måte (for eksempel en tanke om at du kommer til å stryke eller noe sånt) så betyr ikke det at det stemmer. Det er bare en tanke du får, og tanker de kommer og går.

Til sist vil jeg si at det ikke er farlig å gråte eller å gråte lett av noe. Alle mennesker gråter og kan ha behov for det, så skifter det litt mellom oss hvor lett vi gråter. Så kan jeg likevel forstå at det kan være plagsomt for deg, og i alle fall det å kjenne seg stadig overveldet av følelser og tanker, stress og press, til det punktet at du begynner å gråte.

Men panikk eller uro for å gråte mye kan sikkert også være med på å skape mer stress og uro for deg, som igjen får deg til å gråte. La deg selv kjenne det du kjenner og vær snill med deg selv og det du føler.

Husk også på at ting som dette går i perioder, og nå i puberteten/tenårene er det mye som skal og kommer til å endre seg for deg. Du utvikler deg hele tiden, kanskje gråter du mer akkurat nå fordi hjernen er i utvikling og lærer seg håndtere masse ny informasjon.

Nå er hjernen din som en flerfeltet motorvei, og på veien til voksenlivet kan det bli litt kaos før det blir mer orden. Det er helt normalt.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no