Tenker at jeg må ha en grunn for å gråte, og har ubehagelige tanker

Jente, 13

jeg tror det har skjedd noe, det kan hende det er vanlig og jeg ikke har et problem, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette men i de siste 2 måndene har jeg ikke greid å gråte, men jeg føler ikke at det er det at jeg ikke «greier å gråte», men mer som jeg tør liksom ikke…og jeg tenker automatisk at jeg liksom ikke har en grunn…Jeg vil gråte men kan ikke fordi tankene mine tvinger meg til å ikke fordi «jeg ikke har en grunn» Jeg føler at jeg egt ikke har en grunn til å føle noe i det hele tatt men heller ikke å ikke!Og jeg tror ikke jeg har en grunn, men det er nesten som jeg har en men vet ikke hvert hvilken eller vil ha en.Men det er også noe annet jeg vil spørre om… er jeg gal hvis jeg har tanger om å stabbe megselv/noen med kniv? Jeg vet ikke men (nå høres jeg sikkert ut som en psykopat) det er nesten som jeg vil stabbe eller ta livet noe/noen (Men skal ikke gjøre det da) Er jeg syk i hodet? Og jeg r litt redd ingen skal ta meg på alvor og si «nei, dette er bare tull»

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så bra at du skriver til oss når du har det som du sier og lurer på hva du skal gjøre.

Vi mennesker kan få veldig mange forskjellige tanker, og av forskjellige grunner. Noen kan oppleve at de har det vanskelig en periode og derfor får mørke og skumle tanker om å skade seg selv eller andre. Andre opplever å få litt rare tanker uten å skjønne hvorfor. Noen ganger tenker vi skummelt og rart på grunn av angst og stress.

Hva som gjør at du tenker disse tankene er jeg ikke sikker på. Jeg tenker det kan være en god ide for deg å snakke med noen om dem, også fordi det må være skremmende for deg å ha det som du beskriver. Det å få sånne tanker kan i alle fall bety at du ikke har det noe bra, og at du sitter for mye alene med det som er vanskelig.

Det høres også slitsomt ut det du beskriver med å gråte/ikke gråte. For det første vil jeg si at det alltid er lov å være trist og å gråte, du trenger ingen spesiell grunn eller "lov" til å føle følelsene dine. Og om du holder dem inne så kan du merke at de presser seg ut på andre vis. At du kjenner deg stressa, eller får rare tanker for eksempel.

Generelt sett virker det som du kanskje er forvirra og overveldet av følelser og tanker, kanskje også noe annet? Da er det i alle fall en god ide å snakke med noen om hvordan du har det.

Noen ganger kommer følelser, som med tanker, litt plutselig og ut av ingenting. Da kan det være greit å bare la dem komme og være der, enten du helt skjønner dem eller ikke.

Jeg tror det er mulig å ta både følelsene dine og tanken dine på alvor, uten å krisemaksimere hva de kan bety. Det jeg mener med det er at jeg synes du skal snakke med noen om hva du tenker og føler, og hvordan du har det.

Følelser og tanker er ikke farlig i seg selv. Det som kan være skummelt er om du begynner gjøre veldig mye med følelsene og tankene dine fordi du får panikk av dem, eller vil teste ut skumle ting.

Uansett hva dette skyldes så finnes det god hjelp og støtte for deg, og det fortjener du å få. Du kan også gjerne snakke med venner og familie om at du ikke har det så lett, hvis du har gode folk rundt deg som du stoler på.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 5.2.2023