Jeg liker ikke å leve.

Kjære jente 16 år

Det er trist å lese om hvor vondt og vanskelig du har det. Det er ordentlig tøft for deg nå, og du har hatt det slik en stund. 

Jeg tenker det er viktig at du tar deg selv på alvor nå og søker hjelp. Du skal virkelig ikke ha det sånn som du har det, ei heller være alene og ha det så vondt. 

Når livet føles veldig vanskelig er det fristende å tenke at en har lyst å forsvinne og bli borte, mest for å slippe å ha det så vondt. Da kan en få det som kalles for selvmordstanker, sik som du beskriver at du har nå. Mange som har det ordentlig vondt og vanskelig har slike tanker, men heldigvis forsvinner de når livet føles litt bedre igjen! Derfor er det veldig viktig at du ikke må gi opp nå, selv om det føles helt forferdelig vondt og umulig å komme seg ut av. Vit at det finnes hjelp å få, og at du kan få det bedre med deg selv og sammen med andre. 

Det som hjelper når en har det vondt inni seg er å snakke med noen om hvordan en har det. Jeg ber deg om å gjøre det nå. Blir det for vanskelig, kan du skrive ned det du tenker på en lapp og gi den til personen som skal hjelpe. Det kan f.eks være helsesykepleier på skolen, Helsestasjon for unge, en sosiallærer eller foreldrene dine. De er der for deg og vil gjerne forsøke å forstå og hjelpe deg.

Husk at du alltids kan ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.korspaahalsen.no eller www.soschat.no. De er der for deg og vil gjerne hjelpe deg!

Jeg legger ved noen artikler som kan være til hjelp for deg og ber deg lese de og følge rådene som gis.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen