Har problemer med å snakke høyt og å dumme meg ut. Har jeg sosial angst?

Hei, gutt på 16 år!

Takk for spørsmålet ditt :)

Det høres ut som om du har kommet inn i en litt vanskelig sirkel. Slik jeg tolker dette så er det kanskje slik at du får veldig mye fokus "innover" når du er ute blant venner. Med dette mener jeg at det høres ut som om du samtidig som du er i situasjoner med venner så analyserer du deg selv. Dette er uheldig ettersom man gjerne blir veldig distrahert av dette og også "finner det man leter etter". Altså dersom man for eksempel skal fortelle noe morsomt og samtidig tenker "ikke si noe dumt nå, ikke begynn å stamme, ikke rødme, ikke virk nervøs" så blir det så mye å holde styr på at det kan gå litt i ball.

Dersom du kjenner deg igjen i dette er det lurt å forsøke å flytte fokuset ditt utover. Med andre ord kan du øve deg på å la kroppen din være i fred og la det som skjer med kroppen bare skje. Forsøk å flytt fokuset ditt tilbake på det du og venner snakker om og det som skjer rundt deg. Ved å ikke analysere så mye hvordan man selv framstår vil gjerne denne overopptattheten av seg selv fint gå over av seg selv.

Det er ikke sikkert at du har sosial angstlidelse (ofte forkortet sosial angst) selv om du har det på denne måten. Mange vil nok kjenne seg igjen i at man kan bli stesset av å føle at man ikke vil dumme seg ut, føle at man ikke vil si noe som er rart eller bli litt nervøs sammen med andre. Det å ha en sosial angstlidelse slik at en psykolog hadde satt en diagnose handler om alvorlighetsgrad og hvor mye man er hemmet i sin hverdag. Dersom man nesten alltid blir svært urolig og angsten hemmer en person i en sånn grad at det går betydelig utover personen sin fungering i hverdagen så vil det kanskje være snakk om sosial angstlidelse. Men slik du har det nå så høres det ut som du heller kjenner at du er på veg inn i et mønster som du ønsker å snu.

Da ville jeg forsøkt å la deg selv være i fred - kast deg ut i samtaler selv om du ikke er helt sikker på om det du sier blir "rett" - ikke vær så streng med deg selv - prøv å fokuser utover på de andre - bruk sansene dine til å lytte og se de andre og la angsten/uroen din inni deg bare være der. Slik vil den naturlig ofte ta mindre plass etterhvert. Angsten/uroen har en tendens til å bli større og ta mer plass når vi bruker mye energi på å forsøke å få den vekk.

Ønsker deg masse lykke til og håper du får noen gode opplevelser!

Med vennlig hilsen psykologen