Er det angst når jeg har slitt med sosiale sammenkomster lenge?

Jente, 15

Hei, i de siste årene har jeg slitt mye med en slags angst i flere sosiale sammenkomster. Jeg tror ikke jeg kan kalle det angst siden jeg ikke har vært hos psykolog, men jeg blir varm, rødmer og skjelver i stemmen. Dette er veldig utmattende for meg. Jeg blir ikke slik med familie og nære venner. Men stort sett mange andre, noen ganger klarer jeg å unngå rødmingen, men da må jeg anstrenge meg MYE. I dag spurte venninen min rett ut i klasserommet om jeg hadde angst. Jeg kan jo ikke si jeg har angst fordi jeg ikke har diagnose på det, men jeg kjente at jeg ble ukomfortabel med en gang. Jeg viste ikke hva jeg skulle svare og ble litt sjokka over spørsmålet. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men jeg vil jo ikke ha det slik at jeg blir et nervevrak bare jeg snakker med noen.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 15 år!

Flott at du tar kontakt når du er usikker og har det vanskelig.

Alt det du beskriver er angstsymptomer så det er sannsynlig at det du kjenner på er angst. Angst er en frykt/redsel som er større enn det situasjonen skulle tilsi - altså å være redd for noe ufarlig. Du kan godt si at du "har angst" uten å ha vært hos psykolog. Det man ikke kan vite er om man har en angstlidelse (altså en diagnose) - dette må man få utredet hos psykolog. Men å si at man "har angst" for noe når symptomene er slik som du beskriver er ikke så rart.

Det høres ut som at det er viktig for deg å forsøke å holde symptomene (f.eks rødming) vekke og dette vil ofte ikke fungere. Det som er lurt er å akseptere at du kan bli redd/nervøs/engstelig i ulike settinger og bare la symptomene være der. Så er det lurt å heller flytte fokuset sitt utover på det som skjer rundt deg (andre personer, ting, miljøet rundt) mens du lar kroppen din og symptomene være i fred.

Dersom det du opplever blir for belastende og vanskelig for deg kan det være lurt å ta kontakt med helsesykepleier på skolen som kan hjelpe deg videre.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 31.3.2022