Eg har angst og depresjon, og har isolert meg selv hjemme.

Hei

Jeg skjønner at det ikke er så enkelt å være deg for tiden. 
Du er i en fase av livet hvor mye skjer med kropp og sinn. Det er mye nytt i livet, og det er mye nytt du skal forholde deg til. 
Mange synes denne fasen kan være tung, og det er lett å tenke at alle de andre har det så bra. Fordi det kan se slik ut på utsiden.

Det er kjempefint at du har så god støtte av familien. Det gjør det lettere å være deg selv, og ærlig på hvordan du har det. 

Du forteller at du har angst og depresjon. Jeg tenker det er viktig at du får hjelp av psykolog, lege eller helsesykepleier på skolen. 
Hvis du ikke har kontakt med noen av disse, vil jeg råde deg å søke hjelp. Begynne gjerne hos helsesykepleier. Hun kan mye om slike ting, og kan gi deg god  veiledning og støtte når det gjelder å komme deg videre. 

Det er fint at du ønsker tørre mer i hverdagen. 
Det er litt vanskelig å gi råd , som er helt tilpasset deg, men tenker at første skritt er å ta et lite skritt. For eksempel ta kontakt med noen du trives med på skolen, og be med deg hjem å se en film eller spille. 
Det viktigste er at du gjør noe du har lyst til. Når du har gjort det, vil du føle mestring, fordi du gjorde noe du har skygget unna over tid. 
Spør også gjerne foreldrene dine om råd. 

Angst er ikke farlig, men veldig ubehagelig. For å komme over det ubehagelige, er det viktig å stå i situasjonen gang på gang. Om en trekker seg unna, vil situasjonen virke mer og mer uoverkommelig. 

Slik du har det nå, skal du ikke ha det for alltid. Livet og du selv er i stadig utvikling. Når en har det vanskelig er det lett å føle og tro at det aldri skal bli bedre, men tro meg; det vil det . 

Det første skritt på veien er at du ønsker hjelp og tar kontakt med de som kan være gode støttespillere. 

Jeg håper at noe av dette og vedlagte artikler kan være til hjelp.

Lykke til videre !

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no