Føler meg ensom, ønsker å drøfte eksistensielle spørsmål, har dere tips?

Hei, jente på 15 år!

Takk for spørsmålet ditt!

De "store tingene" i livet vil nok de fleste mennesker gruble over i større eller mindre grad gjennom livet. Det vil gjerne gå i perioder hvor mye den enkelte tenker på slike store, eksistensielle spørsmål. Vi er også forskjellige som mennesker - noen er mer "i nuet"/her og nå og grubler ikke så mye og andre er mer eksistensialistiske og filosofiske og bruker mye tid på å tenke og gruble. Begge deler er helt normalt.

Du sier at du kan kontrollere tankene dine og det tenker jeg kanskje ikke er så lett. Det er gjerne slik at dersom noen tanker plager oss og blir påtrengende så kan det hende vi gjør alt vi kan for å få dem vekk og da kommer de gjerne sterkere tilbake. Dette fordi de får indirekte oppmerksomhet av oss ved at vi bruker så mye energi på å presse dem vekk. Så jeg tenker at du heller skal la de tankene som kommer komme og så heller eventuelt forsøke å ikke gå så langt inn i dem men heller forsøke å se tankene utenfra. Du kan lese mer om dette her.

Men jeg vil utfordre deg på en ting - kanskje du skal åpne opp for å snakke litt om det du tenker på sammen med venner og/eller familie? Det høres ut som om du kanskje har holdt dette litt for deg selv fordi andre ser ut til å snakke om andre ting. Dette betyr ikke at de ikke vil være interesserte i å diskutere med deg det du tenker på også. Kanskje blir du overrasket om du tar opp disse temaene og kanskje får se at andre synes det er spennende og/eller har tenkt noe lignende. Ved å holde det inni deg slik at det nærmest bare "bygger seg opp" får du ikke sjekket ut hvordan andre reagerer og tar imot de tema du tar opp. Husk at vi som sagt er forskjellige på dette - så om den første du snakker med ikke har noe å komme med så kan kanskje den andre eller tredje du snakker med ha andre tanker og innspill angående dette.

Det høres også ut som om du tenker at det er synd at du tenker slik siden du lurer på om du skal vente til du "vokser det av deg". Jeg tenker at du ikke trenger å vokse av deg dette og at det kanskje ikke er sannsynlig heller. Det å være nysgjerrig på store ting i livet er ikke unormalt eller farlig eller rart. Som sagt så tror jeg heller at det kommer litt i perioder gjennom livet og vi vil gjerne filosofere/tenke mer i enkelte deler av livet uten at det er noe rart med det.

Et annet tips jeg har til deg er at du kan skrive til Si det med ord. Der kan du både skrive til og kommentere på andre sine tema. Det er også ansatte veiledere der som kan hjelpe. Du kan dele hva du tenker på og så vil du få svar fra andre som kanskje interesserer seg for det samme! Dette kan være en lur måte å få drøftet litt med andre de ting som interesserer. Ønsker eg masse lykke til med dette. 

Ønsker deg lykke til og håper dette var til nytte. 

Med vennlig hilsen psykologen