Beskriver uvirkelighetsfølelse og sliter med angst.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg kan ikke diagnostisere dine plager her over nettet da dette mediet ikke er egnet til det, men det jeg kan si er at mange som sliter med angst, slik du skriver her at du sliter med, kan oppleve det du beskriver her når du ikke føler deg tilstede i verden og at ting rundt deg ikke er ekte.

Du beskriver da en form for uvirkelighetsfølelse med innslag av det vi kaller derealisering/depersonalisering. Depersonalisering omhandler at personen føler distanse og og uvirkelighet fra seg selv, mens derealisering handler om at personen opplever verden som fremmed og uvirkelig for en periode.

Depersonalisering og derealisasjon er plager som ofte opptrer sekundært til andre psykiske lidelser som f.eks. angst som du sliter litt med. Men heldigvis finnes det hjelp for alle typer angst og det er jeg sikker på at psykologen du går til i dag eller andre som f.eks. BUP eller DPS kan hjelpe deg med. Kognitiv terapi som kombinerer kjente intervensjoner fra behandling av panikkangst og sosial fobi, har vist god effekt.

Jeg er sikker på at du kan få tilbud om slik type terapi av psykologen din. Jeg tenker at det ikke er noe vits med henvisning til BUP siden du blir 18 år i 2024. Da vil du måtte henvises til DPS etter kort tid og begynne "på nytt" der. BUP kan gi tilbud lengre enn fylte 18 år, opp til fylte 23 år, men det gjelder nok de som har en sterk tilknyting til sin behandler på BUP og har gått der lenge, eller der det er andre årsaker til at det er bedre å fortsette på BUP enn å overføres til psykisk helse for voksne ved f.eks. DPS. Det vil nok ikke gjelde deg.

Det er nok derfor bedre for deg å fortsette hos psykologen du går til i dag, og at heller psykologen henviser deg til DPS neste år. Jeg tenker også at du ikke nødvendigvis trenger å bli henvist videre, for jeg er sikker på at psykologen du går til i dag kan hjelpe deg slik at du får mindre angst og uvirkelighetsfølelse og får det bedre med deg selv.

Du skriver også her at du har eksistensielle spørsmål om livet og universet som du tenker på. Det jeg kan si deg er at det er veldig vanlig å ha slike tanker og spørsmål når man er i din alder. Eksistensielle tanker er tanker om livet, meningen med livet og hvem er du. Du er i en alder hvor du skal finne ut av dette. Du skal finne din identitet.

Det jeg tenker at du sliter med er tanker om det som kalle for "meningen med livet" og at disse tankene gir deg litt angst. Jeg kan dessverre ikke kan finne meningen for deg, men noen betraktninger har jeg og de vil jeg gjerne dele med deg.

Jeg tenker at meningen med livet er at hvert enkelt menneske finner fram til hva som gir akkurat den personen innhold og mening. Det er forskjellig fra person til person hva som gir mening, både når det gjelder små og store ting i livet.

Jeg tenker at det er meningen at livet skal inneholde både positive og negative elementer og erfaringer. Det er nødvendig å oppleve sorg for og kunne sette pris på gleden, det er nødvendig å oppleve smerte for og bli istand til og nyte behagelige følelser, det er nødvendig å fryse for og vite hva behagelig varme er, det er nødvendig å oppleve sult for og vite hva metthet er osv. Det er kontrastene og variasjonene som skaper mening og livskvalitet. Livet er ikke kjempegøy eller spennende hele tiden. Man må igjennom en rekke faser og oppgaver i livet som er en del av det å delta i et samfunn. Man må jobbe for å få penger og man må som regel ta en utdannelse for å få en jobb. For å få den utdannelse, så må man ha gått på skole.

Eksistensfilosofien strever med å finne formålet med livet. Disse filosofene hevder at livet i seg selv er en absurditet, siden de eneste kjente punktene er fødsel og død. Og dermed kan man risikere at livet blir et venterom, der man bare venter på døden. Men eksistensfilosofene har også noen forslag til å løse denne tomheten: Siden du ikke er født med en eksistens, så må du SKAPE deg en eksistens. Kanskje blir det din viktigste oppgave fremover: Å vende fokus bort fra spørsmålet om hvorfor du er her eller om det er noe vits i å leve, til: Nå er jeg jo engang her, hva er det beste jeg kan gjøre ut av denne tilværelsen?

Det er klart at av og til kan livet føles litt meningsløst. Men det som er vår jobb da, som mennesker, er å finne meningen i livet og i hverdagen. Hjelpe andre så best vi kan og gjøre det beste ut av situasjonen. Det finner du ikke og klarer du ikke ved å fortsette å dvele over meningen med livet, men ved å tilføre mening inn i hverdagen din.

Jeg er også sikker på at psykologen din kan hjelpe deg med å legge bort tankene om meningen med livet og hjelpe deg å heller fokusere på hva du kan gjøre for å ha det best mulig med deg selv når du først er her på jorden. Snakk derfor mer med psykologen din og vis gjerne psykologen din det du har skrevet her til oss i ung.no.

Håper at du fikk svar på det du lurte på og at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg er sikker på at du med riktig hjelp og støtte vil få det mye bedre med deg selv på sikt. Legger ved en del artikler her til deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no