Jeg føler jeg ikke henger med i tiden. Er det normalt?

Hei jente 16 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvordan du opplever at tiden raser av sted. Jeg forstår at du blir fortvilet over dette og jeg syns det er så bra at du spør!

Tiden går jo fort og spesielt i dag hvor vi har så mye å drive med. Vi kan fokusere i timesvis på telefoner og andre ting som gjør at vi ikke alltid kan forstå hvor tiden blir av. Dette er det mange som kaller for"tidstyveri".

Det høres imidlertid ut som at du strever med angst og kan også oppleve at tiden også står på mange måter litt stille. Du  isolerer deg og kjeder deg kanskje litt?

Det er godt at du har læreren din du kan prate med! Det hjelper å prate med noen om hvordan man har det og selv om det ikke føles ut som at det er til hjelp nå så kan det bli bedre etter hvert!

Når man har angst så kan man ha fokuset mest på innsiden av seg selv. Det betyr at man kan gruble og bekymre seg over mange ting. Kanskje vi ikke alltid vet hva vi bekymrer oss for. På denne måten kan man bli slik som du beskriver - at man føler at man ikke henger helt med i tiden og det som skjer rundt fordi man er så opptatt med det som skjer på innsiden.

Du ønsker ikke å snakke med noen andre enn læreren din og det kan jeg forstå. Jeg vil samtidig anbefale deg å gi det et forsøk fordi det er godt å ha noen å sortere i tanker sammen med. Da får man en bedre forståelse av seg selv og hvordan man kan få det bedre av angsten.

Ved å flytte fokuset bort fra deg selv og til omgivelsene rundt så vil du kanskje oppdage at følelsen av at du drømmer blir borte og du vil føle deg mer tilstede.

Jeg vil også anbefale deg å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det. Noen ganger tenker vi at de ikke forstår noen ting men jeg tror nok de forstår  mer enn vi tror og det er godt å ha noen å prate med. Når vi ikke prater om ting eller om hvordan vi har det så blir vi mer lukket og innesluttet som igjen kan gjøre oss ensomme.

Selv om det tar tid så kan det være en investering i å få det bedre! Helsepersonell har taushetsplikt og sånn sett blir du ivaretatt. Dersom du er skeptisk av andre grunner så kan du si det. Du kan si at du er usikker. Da kan du få hjelp til å finne ut av hvorfor det er slik at du ikke stoler på dem. Tillit er viktig og det går an å opparbeide seg det. For mange med angst handler det også om å ta sjansen på at det kan hjelpe - altså å slippe opp på kontrollen og stole på at det går an å få hjelp for det man strever med.

Jeg håper dette ga deg noen innspill du kan ta med deg.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier