Jeg har kjærlighetssorg og er deprimert, trenger noen å snakke med.

Jente, 13

Jente på 13. Jeg har kjærlighets sorg og er depremert. Snakker om døden nesten hver dag. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg videre, eller hvem jeg kan snakke med. Foreldrene mine kommer til og skilles ganske snart. Så jeg klarer ikke og snakke med de om dette. Noen ganger tenker jeg at jeg ikke har venner, for den persjonen jeg kunne snakke om dette spurte jeg om og bli sammen og jeg ble avvist. Vi har heller ingen helsesøster på skolen lengere og lærerne gidder ikke og ta dette seriøst så jeg orker ikke dette lengere. Jeg kan heller ikke unngå den persjonen jeg ble avvist av for vi begge får i korps og spiller samme innstrument, og vi sitter ilag. Han vet ikke at jeg har kjærlighets sorg, men han vet at jeg er depremert men han vill ikke snakke om det eller være kjærste med meg for han hadde en depremert kjærste i 1 år og det gikk ut over helsa hannes. Og jeg får egentlig bare dårlig samvittighet og mister selvtilliten min selv om ingenting av dette er min feil.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Kjære jente på 13 år. Det er vondt å høre at du har det så vanskelig. Når mange vonde ting skjer på samme tid, er det ikke lett å se lyspunkter i livet.
Du er inni en periode hvor både tanker og følelser er som sterkest og da er det veldig viktig å ha noen som kan hjelpe deg ved å lytte, komme med råd og veiledning for hva som er lurt å gjøre. Det kan ta litt tid, og man trenger å sitte sammen for å få det til på en god måte.

Jeg vil anbefale deg å oppsøke Helsestasjon for ungdom der du bor. Det er gratis og du trenger ikke bestille time. Det skal også være helsesykepleier på helsestasjonen som vet hvor du kan få hjelp til å følge deg opp fremover.

Hvis du ikke vil gå dit, kan du både ringe og chatte med ulike hjelpetjenester direkte.

Her kan du lese litt mer om dette.

Når det gjelder at foreldrene dine skal skilles, er dette en belastning som mange barn og unge synes det er vanskelig å snakke med foreldrene sine om . Du kan lese litt mer om det her. Selv om foreldrene dine virker litt opptatte og har det vanskelig, er jeg sikker på at de ønsker å vite hvordan du har det. Du kan for eksempel skrive et brev til dem, hvis det er vanskelig å snakke.

Jeg håper du tar kontakt med noen av de jeg anbefalte deg, slik at det kan bli litt lettere å bære alt som er vondt akkurat nå.

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 2.4.2019

Oppdatert: 2.4.2019