Har det vanskelig hjemme, vil flytte til bestemor. Jente 13

Hei!

Så leit at du har fått et dårligere forhold til mamma i det siste. Det må være vondt for deg å kjenne at du har andre følelser for henne nå og at du kjenner deg så annerledes enn henne, særlig når du heller ikke har noe godt forhold til pappa.

Men selv om det er vondt og rart, så kan jeg trøste deg med at det også er ganske så normalt at man som tenåring begynner å miste den sterke kjærlighetsfølelsen som man hadde for foreldrene sine da man var yngre. Det er fordi man som tenåring begynner å løsrive seg for å forberede seg på å en dag skulle flytte ut og klare seg mer selv. Det er naturen som gjør det sånn. Om du elsket og trengte moren din like sterkt nå og senere, som da du var f.eks syv år, så ville du jo aldri flytta ut. Og det er det jo meningen at du skal etter hvert. Jeg vet ikke om det kan passe for deg å se det sånn?

Men nå er det vanskelig uansett, det skjønner jeg. Og har man det vanskelig hjemme vil man jo bare bort fra det. Så jeg forstår at du vil flytte til mormoren din, som er mer lik deg. Det er fullt mulig å gjøre det, og kanskje er det en god måte for deg å ta vare på deg selv på i den fasen du er i nå? 

Noen ungdommer bor i perioder hos andre familiemedlemmer hvis de ikke trives hjemme eller ting blir vanskelig. Det kan være en måte å få problemene litt på avstand på. For mange familier kan det hjelpe med en liten pause dersom kranglingen blir voldsom eller man har dårlige følelser for hverandre. I pausen kan man få til å snakke sammen på litt andre måter enn man får til når man bor sammen, da blir det ikke så intenst. Man kan også kjenne på at man savner hverandre og det kan gjøre at litt sterkere kjærlighetsfølelse kan komme tilbake.

Du trenger jo heller ikke flytte permanent til mormor. Du kan f.eks lage avtale om å forsøke i noen måneder først, for å se om det kan endre litt på følelsene du har ovenfor moren din. Jeg håper du har et godt forhold til mormor og at hun kan gi deg den oppmerksomheten og støtten du trenger nå, for å komme litt ovenpå.

Men ettersom du er under 18 år er du nødt til å ha mamma sitt samtykke til å flytte til mormor. Det sier barneloven. Der står det at foreldrene dine har plikt og rett til å ta vare på deg helt til du er 18 år og myndig. Det vil fortsatt være mamma som har omsorgsansvaret for deg, selv om du flytter ut for en periode. Det betyr at hun skal forsørge deg økonomisk og hun skal følge opp ting som gjelder deg, både vedr skole og hvordan du har det. Med andre ord kan du ikke kutte kontakten med mamma selv om du flytter litt til mormor. Men det regner jeg ikke med at du vil, heller..? 

Du spør hvordan du skal si til mamma at du har andre følelser for henne nå. Mitt tips da er at du finner en tid der det er rolig og dere ikke krangler fra før. Så forteller du at du opplever det som vanskelig å bo hjemme nå og at du har litt rare følelser for mamma som har vært vanskelige å forstå. Du kan referere til det jeg skrev øverst her, om at ungdommer ofte får mindre kjærlighetsfølelse for foreldrene sine i tenårene og det merker du at skjer med deg nå. Du kan tenke på hvordan du vil fortelle det og hvilke konkrete eksempler du kan komme med som gir mamma den beste forståelsen av hvordan det er å være deg nå. Du kan samtidig si at du vet at du innerst inne elsker henne men at det er vanskelig å merke det nå og at du håper mamma forstår. Kanskje mamma hadde litt likt med mormor, da mamma var ungdom? Du kan spørre om hun kjenner det igjen.

Jeg håper at mamma vil forstå og at hun vil la deg prøve å bo litt hos mormor, om det er det du vil. Hvis du syns det blir vanskelig å starte en prat så kan du kanskje vise mamma svaret mitt her til deg, og så kan dere starte praten ut ifra det? Eller du kan skrive et brev til mamma der du forklarer hvordan du føler og at du eventuelt vil prøve å flytte. Brevet kan både skrives - og leses  - i fred og ro og da er det kanskje lettere å få sagt det du vil si, uten at det blir for vanskelig.

Jeg håper dette ga deg noen svar og litt inspirasjon til hva du kan gjøre fremover! Jeg har også funnet frem noen artikler som gir deg flere tips til hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige ting, de ligger under svaret mitt her. Jeg ønsker deg alt godt, lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no