Har dere noe tips på hvordan jeg kan åpne meg opp litt mer?

Hei jente 13 år. 

Det er så fint at du skrev til oss her på ung.no! Det viser at du virkelig vil fortelle og forklare hvordan du har det. Det å ville ta i mot hjelp er det aller første steget på veien til å få den hjelpen man trenger. 

Du vet sikkert med deg selv at det ikke hjelper å rømme hjemmefra. Tanker og følelser er med en likevel. En kan ikke rømme fra de. 

I stedet for å forklare til barnevernet, kan du bare vise de hva du har skrevet her, og eventuelt dette svaret? Da vil fagpersonen forstå at du ønsker å snakke om følelsene dine, hvordan du har det og sorgen du bærer på. 

Foreldrene dine ønsker det som er best for deg! De elsker deg over alle, og de vil hjelpe deg så godt de kan. Men noen ganger må en ha hjelp utenfra. 

Hvis man bærer på sterke følelser om hendelser, ting som har skjedd, er det viktig å få hjelp. Når man snakker med en fagperson får man mulighet til å si høyt hva man tenker og føler, fortelle om det som har skjedd, og du vil få gode innspill og spørsmål som kan hjelpe deg videre. 

Hvis man har opplevd dramatiske og vanskelige ting er det viktig at disse hendelsene ikke "setter deg fast" i en. Gjennom samtaler og andre gode teknikker, kan du arbeide med dette med en dyktig fagperson. Da vil du få en avklaring på det som har skjedd. Det er noe med å lære seg å håndtere tunge og vanskelige følelser, tanker og kanskje minne-bilder som dukker opp. 

Når man som barn opplever vanskelige ting, og også sorg, er det viktig å skille på hva som en har ansvar for og hva en ikke har ansvar for. Du er et barn og det er de voksne som har ansvaret for deg. Det å vite at en ikke har noen skyld for hendelser, kan hjelpe en videre.

Når vonde tanker dukker opp, kan du aller først bevisstgjøre deg selv, si til deg selv, hva det er du tenker på. Deretter kan du avlede deg selv, tenke på noe annet, noe fint eller hyggelig. På denne måten går du ikke inn i de vonde følelsene/minnene, men tar kontrollen på de og tenker og gjør noe annet. Noen har lært seg en teknikk der de liksom "legger tankene på telefonen" og deretter liksom "sveiper de bort". Kanskje det kan hjelp deg? 

Snakk med foreldrene dine og barnevernet. Vis de dette og det du skrev. 

Du er viktig og verdifull og du skal få det godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no