Faren min har løyet til meg og jeg måtte kontakte barnevernet, hva nå?

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du har det vondt og vanskelig. Jeg er også veldig glad for at du har fått sagt i fra om det som ikke har vært bra eller fungert, og at du snakker med de rundt deg om hvordan du har det.

Det høres ikke ut som du hadde det noe bra, og da er det veldig fint at du kontaktet barnevernet. Men selvsagt er det ikke noe lett heller, og det er helt naturlig at du kjenner på en sorg nå.

En ting du kan gjøre er å la følelsene du har være der. Ikke forsøke å kjempe for mye mot dem. Noen ganger, når noe gjør fryktelig vondt eller er ubehagelig, så får vi veldig lyst til å unngå følelsene våre eller dytte dem vekk.

Problemet med det er at følelser gjerne kommer av en grunn, og de blir ikke borte om vi ikke tar inn over oss hvorfor vi har dem, eller hva som skjer.

Så kan neste steg være å forsøke trøste seg selv, de gangene du ikke kan eller vil få trøst av andre. Jeg synes alltid det er fint å råde om å søke trøst hos andre, men som du sier så kan det være fint å kunne gjøre noe for seg selv også.

Hva er det andre sier til deg som hjelper deg? Eller hva er det de gjør? Er det noe du ønsker deg når du har det vanskelig, noe noen kan si som kan hjelpe og trøste deg? Kan du klare å si de tingene til deg selv også?

Det høres kanskje litt rart ut, men det kan være fint å "snakke" litt til seg selv når du strever. Du trenger ikke si noe høyt til deg selv, men du kan tenke det inni deg.

For eksempel kan det være ting som: Det er ikke noe rart jeg er lei meg, for pappa har skuffet meg og jeg savner han samtidig.

Du kan også skrive ned det du tenker og føler, for eksempel i en dagbok. Det å skrive kan gjøre det klarere for oss selv hva vi tenker og føler, i tillegg til at det kan være en måte å få følelsene og tankene ut på.

Du kan tenke litt på det som at du tømmer tankene og følelsene ut på papiret, og så trenger du ikke gå rundt og bære på det som er tungt og trist hele tiden.

Da trenger du heller ikke sitte alene med det, selv om du skulle være alene når du skriver, og det kan bli tydeligere for deg akkurat hva som gjør vondt, og på hvilke måter.

I hverdagen kan det være viktig å sette av tid til å kjenne etter hvordan du føler deg og hva du føler, og så skifte over til noe annet etter hvert.

Du nevner selv at dette handler om å komme over en sorg, og sorgarbeid handler gjerne om å skifte litt mellom det å føle på følelsene, og så finne gode ting å ta pauser fra det med.

Er det noe du trives med å gjøre, eller som roer deg ned og er bra for deg? Kanskje du kan passe ekstra på at du får gjort noe av det i hverdagen din fremover, så du også kan kjenne du får litt pause fra det vonde?

Så vil det være sånn at du antakelig må ta litt tiden til hjelp, samtidig som du kan kjenne at dette kan komme og gå litt i bølger. Etter hvert kan du lære mer og mer om hvordan du kan håndtere det som har skjedd, og jeg synes det er en god ide for deg å fortsette snakke med de rundt deg om hvordan du har det.

Jeg legger ved noen artikler og lenker, og håper noe av det og det jeg har skrevet kan hjelpe deg videre. Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no