Hvorfor føler jeg så lite av sorgen?

Hei

Så leit å høre at du har mistet din far. Det å få en slik livsendring vil du nok merke med tiden, men alt kommer jo ikke på en gang.

Det å kjenne på sorg er for noen en ny følelse i kroppen. Det er fint å høre at du har grått, det betyr at du har kontakt med dine følelser. Men, så kommer det også dager der du føler lite og dagene blir nesten som normale. Det er da så rart at du da lurer på om dette er normalt.

Det finnes ikke noen fasit på sorg. Den kommer og går og du vil nok merke at dagene kan være like, men så plutselig så kjenner du på sorgen igjen. Ungdommer er forskjellig og legger vekt på forskjellige ting når de sørger. Mange har et bilde av hvordan en sorg vil være og prøver å reagere slik de tror at andre tenker er normalt og oppføre seg, men det hjelper dessverre sjeldent å tilpasse seg andre. Det er nemlig slik at sorg er personlig og de fleste går inn og ut av sorgen med ulikt tempo. Det er en følelser som ofte dukket opp uten at du forventer at sorgen skal komme da du kanskje har minner som kommer tilbake når du er på bestemte plasser, kjenner egne lukter eller noe annet som utløser et minne.

Det du kan gjøre er å fortsette å være deg, snakk med dine nærmeste om din far. Det er en fin måte å bearbeide å kjenne på følelser. Den dagen det igjen kjennes tungt ut for deg så kjenn etter at du får den trøsten du trenger. De rundt deg og din far har jo også sterke følelser, men du skal ikke være redd for å gjøre dette verre for dem. Det å prate om sorg og følelser kan aldri bli feil, det er mye tyngre å bære dette alene inni deg.

Husk å minne deg selv på at du er bra nok akkurat slik du er. Det er tøft å stå i sorg og det å miste noen man er glad i. Livet endrer seg og man lever videre på minner. Du er i en alder der du sikkert ikke har så mye erfaring med vonde følelser så det å plutselig skal kjenne på dette blir skummelt. Følelsene dine og tankene dine kan da skru seg litt av, nettopp for å beskytte deg selv. Det er veldig fint, men kjenn etter også når følelsene vender tilbake.

Det kan også hjelpe å snakke med en venn du stoler på om det du kjenner på. Ofte hjelper det å få alt ut istedenfor å holde ting for seg selv. Har du ingen nære venner du vil dele dette med, så snakk gjerne med helsesykepleier på skolen. Det er så viktig å snakke høyt om det du tenker og føler, også om du ikke føler noe. Mange kjenner på en enorm lettelse etter at de har snakket høyt med noen. Slik kan du også bli en lytter til din egen stemme.

Som du ser så er det helt normalt at du har dager der du ikke kjenner på noe. Du vil sikkert igjen få dager som kan være litt tyngre for deg. Kanskje merker du ikke dette ved å bli veldig lei deg, men du merker at humøret endrer seg, du konsentrerer deg mindre på skolen og du blir kanskje litt mer irritert på andre. Mange føler at de står litt på stedet hvil mens verden surrer videre, og finner dette frustrerende. Men, igjen så er det ingen fasit så du må bare være obs på dine tanker, følelser og adferd i tiden framover.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.