Faren min var først i en ulykke og fikk så blodtrykksfall, nå er jeg redd

Hei,

Så godt å høre at det gikk bra med faren din begge gangene. Det høres likevel veldig, veldig skummelt ut det du har opplevd, og det er ikke så rart at du ble redd av det som skjedde.

Hjernen vår er veldig god på å lære. Mange ganger, stort sett, er det veldig fint for oss. Det gjør at vi blir bedre på ting og kan få til veldig mye. Men det kan også bety at vi blir redd selv lenge etter at noe skummelt er over. Vi går rundt og kjenner det som om det skumle skjer hele tiden, og vi blir redd for hva som kan skje i fremtiden.

Det kan være viktig for deg å minne deg selv på at dette er situasjoner som er over nå. Det gikk bra, begge gangene. Faren din døde ikke, men du ble redd for det. Det gikk bra, og det er over nå.

Du kan også huske på at det ikke er så rart at du er redd fremdeles. Det er helt normalt å bli redd når noe skummelt skjer. Du er glad i foreldrene dine, og vil at de skal leve lenge og ha det bra.

Så tenker jeg at neste steg også kan være å snakke med foreldrene dine om dette. Fortelle at du ble veldig redd, begge gangene, og at du nå er redd for hva som kan komme til å skje.

En veldig viktig oppgave for foreldre er å trøste og berolige deg når livet kjennes stort og vanskelig ut. Så vil jeg tro at de også ble ganske redde, og kanskje klarte de ikke helt å trøste og støtte deg midt i at du ble redd også, og alt som skjedde.

Hvis du merker at den frykten du kjenner på er med deg hele tiden og ikke blir mindre med tid eller samtaler med venner og familie, så kan du også snakke med noen om å få litt hjelp til å komme videre.

Det du har opplevd har vært veldig skremmende opplevelser, og noen ganger er det sånn at de kan feste seg litt mye og vare litt lenge. Da trenger vi noen ganger profesjonell hjelp til å lære hjernen å komme videre.

Du kan snakke med foreldrene dine først for eksempel, og så snakke med Helsesykepleier på skolen eller få hjelp av foreldrene dine til å snakke med noen andre, om du merker at det ikke blir bedre.

Det er ikke meningen du skal gå alene med tankene og følelsene om det som har skjedd, eller at du skal være redd alene.

Jeg legger også ved noen artikler til deg og ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no