Mamma og pappa krangler mye

Hei

Først av alt vil jeg beklage for at det har tatt så lang tid å få svar!

Jeg forstår godt at du har det vanskelig! Både med familien, og med venner. Og det at du ikke føler du har noen å snakke med. Jeg lurer på om du føler deg ensom? Når man føler seg veldig alene med problemene sine og ikke kjenner at man kan snakke med noen om det, blir det ofte veldig ensomt! Og problemene vokser gjerne når man er alene om å takle dem. De går ikke over selv om man bare undertrykker dem eller ikke viser dem frem!   

Hvis foreldrene dine krangler mye for tiden, vil jeg tro det blir ekstra belastende for dere alle. Du skriver at mamma sier at du ikke skal tenke på det og at de lukker døra når de krangler. Det gjør det egentlig bare mer utrygt, tenker jeg. For du ser jo hva som skjer og merker den dårlige stemningen. Men hvis ingen snakker sammen blir det bare forvirrende og usikkerheten øker. Jeg tipper at du - og sikkert også din lillebror - blir gående å fantasere og lure. Kanskje tenker dere mye på hva som skal skje med dere barna fremover? Og kanskje tenker du at du burde gjort noe annerledes for å dempe kranglingen? Når du for eksempel skriver at du slutter å be om nye klær selv om det er hull i det du har, får jeg tanker om at du slutter å gi uttrykk for dine egne behov for å roe ned konflikten mellom de voksne. Det er ikke så godt for deg å ha en slik rolle!

Mange barn blir stående i midten og føler seg som meglere eller de prøver å involvere seg for å forstå. Men dette er de voksne sitt ansvar. Du skal slippe å involvere deg i deres krangler eller å sette til side dine behov. Foreldrene dine må gi deg trygghet og tydelige beskjeder. De bør også snakke med deg om hva du tenker på nå og hva du trenger i forbindelse med at det er vanskelig hjemme om dagen. De bør også ha overskudd til å snakke med deg om de andre tingene som foregår i ditt liv, slik som venner og dansing.

Så jeg syns du skal si til dem at du vil snakke ærlig og åpent om hva som skjer og at du ikke har det så bra. Fortell foreldrene dine at du og lillebror får med dere masse av kranglingen selv om døra er lukket. Det er ikke sikkert foreldrene dine skjønner hvordan dere opplever situasjonen! Eller kanskje orker de ikke å snakke fordi de syns det er ubehagelig å gjøre dere lei dere. Men de må tørre å snakke med dere om all kranglingen selv om det er trist og vanskelig. De trenger ikke å si alle detaljer, men de må snakke om det på en måte du og lillebroren din kan forstå.  

Det er godt å høre at du har dansingen som noe som gir deg energi og glede her i livet. Jeg håper virkelig dette er noe du klarer å fortsette å drive med oppi alt det vanskelige. 

Jeg syns du skal finne andre voksne å snakke med selv om du ikke har et godt forhold til helsesykepleier på skolen din. Hva om du tar kontakt med helsestasjon for ungdom i bydelen/kommunen du bor i? Der jobber det gjerne psykolog og helsesykepleier (stort sett en annen enn den som er på skolen) som kan snakke med deg om hvordan du har det i livet ditt. De har taushetsplikt og de er ute etter å forstå og hjelpe DEG!

Du kan også ringe til alarmtelefonen hvis det oppstår situasjoner hjemme som blir for ubehagelige og skumle, hvis f.eks mamma og pappa krangler så mye at dere barna blir redde. Det er gratis å ringe og du kan være anonym. Der kan du få gode råd til hva du kan gjøre videre, eller du kan få en voksen som bare lytter til det du har å si. 

Det viktigste er at du sier ifra til noen dersom ting hjemme og ting i livet ditt blir for vanskelig for deg å takle alene. Det finnes hjelp å få, selv om du har erfaringer som har vært vonde hos helsesykepleier på skolen din. Ikke gi opp, prøv på nytt. Det finnes voksne der ute som er til å stole på. Jeg håper du får det bedre snart. Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen familieterapeuten