Jeg har tanker som jeg ikke får bort. Hva kan jeg gjøre?

Hei jente 14 år

Jeg forstår at du strever med vonde tanker. Det er fint at du skal til helsesykepleier. Det er godt å ha noen og sortere i tanker sammen med. Da får vi bedre oversikt over dem.

Jeg syns det høres ut som du er klar over at tankene dine ikke forteller deg det som er sant. Det er bra! Det er viktig å huske på. Skriv det ned eller si det høyt til deg selv når du begynner å tvile.

Har du noen rundt deg du kan snakke med? Kan du snakke med foreldrene dine? Det å ha noen rundt som man kan lufte sine tanker med og på den måten få bekreftet at tankene ikke er riktige.

Tankene er ikke farlige men de kan føles voldsomme ut.Når man går med dem helt for seg selv vokser dem og til slutt blir det vanskelig og sortere i hva som er tanker og hva som er deg.

Et råd kan være og skrive ned tankene dine. Ved å få dem ut slipper du og tenke på dem.

Videre kan du forsøke å avlede tankene når de kommer. Da kan du si til deg selv at disse tankene kan du ikke tenke på nå. Du kan utsette dem. Dette er selvsagt litt krevende men hensikten er å lære deg at tankene ikke skal få vinne.

Forsøk og se film, hør på musikk, tegne, skrive eller gå en tur er også gode metoder for å avlede tanker. 

En annen teknikk er å se for deg et sted inni deg hvor du har det bra. Et sted som bare er ditt og som ikke har bekymringer ved seg. Dette kalles "trygt sted" og er sted man kan flykte til med tankene sine når de blir for vonde. I det trygge stedet kan du se for deg det som gjør at er bra for deg å være der. Er det ved sjøen f eks kan du se for deg bølgene som skyller inn mot stranden. Se vinden blåse forsiktig så blomster og planter forsiktig rører på seg. 

Dette er en øvelse mange har nytte av. Finn noe som passer for deg.  Det viktigste er at du klarer å dytte de vonde tankene unna.

Du kan også ringe Alarmtelefonen på tlf 116 111 om du trenger noen å prate med.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Ønsker deg alt godt. Pass på deg selv! Du er god som gull!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier