Alle jeg forteller om kutting gjør det verre for meg. Hjelp?

Jente, 14

Hei! Fra tidligere skrev jeg om at jeg ikke ville at folk skulle se kuttene mine etter all selvskadingen, problemet er at det er blodig og over hele armen, jeg kan ikke gå rundt med 20 plastre når jeg skal svømme. Jeg har også noen venninner som vet om det, forrige gang noe lignende skjedde tok jeg dem til side og fortalte, men de begynte å skrike og rope sånn «NEIMEN DET KAN DU IKKE GJØRE» så alle i klasserommet så på meg og alle ville vite hva det er, så jeg har tilogmed prøvd å si ifra, det gikk ikke med vennene mine, kontaktlæreren min vet det også, og det var helt grusomt når hun skulle begynne å behandle meg annerledes, hun sa jeg kunne velge klassekartet altså hvor folk skulle sitte i klasserommet, men alle guttene sa rundt meg at jeg hadde angst og det var derfor. Og jeg har også angst, men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, mattetimer senere den dagen tok jeg med en saks ut på do og kuttet meg selv. Det har kommet til et punkt hvor alle jeg forteller gjør det verre. Hjelp?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år!

Først vil jeg si at jeg synes du er veldig tøff som forsøker å snakke om selvskadingen. Dessverre er det slik at mange ikke vet hvordan de skal forholde seg til at andre skader seg. Heldigvis finnes det god hjelp å få både i forhold til å jobbe med selvskading og det at andre skal kunne være med å støtte deg.

Hvem skal jeg snakke med? Siden du har dårlig erfaring med å snakke med venner og lærere tenker jeg at du kanskje trenger noen andre til å begynne med. Kan du snakke med helsesøster på skolen? Kanskje kan du oppsøke helsestasjon for ungdom? De har god kompetanse til å hjelpe. Det gjelder både i forhold til å få hjelp til å jobbe med nye strategier for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Men også hvordan/hvem du er komfortabel fortelle til.

I forhold til kontaktlæreren din trenger hun kanskje litt hjelp eller veiledning på hvordan hun kan hjelpe eller støtte deg? Helsesøster på skolen kan kanskje være en viktig samarbeidspartner her. om du synes det er vanskelig å snakke om kan du kanskje vise denne meldingen? Jeg synes du beskriver veldig godt hvorfor det blir vanskeligere for deg.

Foreldre er ofte gode støttespillere når man har det vanskelig. Om du synes det er vanskelig å ta dette opp selv kan du kanskje få de til å hjelpe deg? Man har behov for litt ekstra støtte og omsorg når en har det vanskelig.

Jeg håper du får god hjelp og støtte fremover. Sender deg allverden av tanker og klemmer.

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 12.6.2019

Oppdatert: 12.6.2019