Klarer ikke å være ærlig med psykologen

Jente, 19

Jeg har slitt med angst i flere år (pga. alkoholisert far og hsjhysj). Begynte igjen hos psykolog på dps i fjor. Jeg har virkelig prøvd å vise psyk. hvor fortvilet jeg er, men jeg klarer ikke si det med ord. Legen min selv har sagt at jeg alltid virker veldig oppgående, hun forsto ikke hvor vondt jeg hadde det. Jeg har tanker om at døden er en bedre løsning enn livet. Jeg har har slitt med forstyrret spisemønster i et år nå, for det er så deilig å kunne fokusere på noe så overfladisk som vekt i stede for den uendelig angsten og panikken/jeg vil bare forsvinne - 'mestringsteknikk' mot tankene om å dø. Jeg skjuler det litt i depresjon ("er ikke sulten"). Han har sagt han syntes jeg veier lite, men lot det ligge. Jeg føler meg ødelagt. Jeg klarer ikke være ærlig med psykologen om hvordan jeg har det, jeg føler jeg forteller halve sannheten og derfor lyver. Jeg er så redd for å ikke bli trodd, eller å virke som en byrde/skape problemer som ikke er der. Jeg kjenner ikke meg selv igjen :(

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det høres ut som du har opplevd mye vanskelig og vondt opp gjennom livet ditt, som har gjort at du strever og har det tøft nå. Aller først vil jeg bare si at det finnes hjelp å få, også for deg! Selvmord er ikke løsningen, det finnes håp. Du sier at du føler deg ødelagt, men husk at det som er ødelagt inni deg kan repareres. Hold ut, livet har så mye mer å by på!

Slik som du beskriver situasjonen, slår du meg som en sterk person som virker veldig velfungerende på de rundt deg. Legen din forstår ikke hvor vondt du har det, fordi du virker så oppegående. Det å ha evnen til å fremstå slik, er jo egentlig en ressurs og en styrke. Men for deg er det nesten blitt litt negativt, fordi det hindrer deg fra å få den hjelpen du trenger.

Jeg tenker at det er viktig at du får hjelp med spisevanskene dine, så dette ikke blir et enda større problem. I tillegg synes jeg det er viktig at psykologen får vite om selvmordstankene dine. Hvis du har muligheten til å snakke med noen voksne som du står nær om dette, kan det også være lurt. Venner og familie er jo til for å gi oss støtte når vi ikke helt klarer det selv! Jeg skjønner at du er redd for å være en byrde, men tro meg, det er du ikke! Man ønsker jo å stille opp for de man er glade i. Og som psykolog ønsker man å kunne hjelpe pasientene sine best mulig, og at pasienten skal kunne betro seg og være åpen.

Hvis det er for vanskelig for deg å forklare med ord hvor vanskelig du har det, anbefaler jeg at du tar en utskrift av det du har skrevet her, og gir det til psykologen din. Jeg tror psykologen vil sette stor pris på det (det ville i hvert fall jeg ha gjort dersom det var en av mine pasienter)!

Dersom du trenger noen å snakke med, kan du alltid ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123, eller Kirkens SOS-telefon på 22 40 00 40. De er der for deg og kan lytte og gi råd, så ikke nøl med å ringe dit hvis du trenger det.

Jeg legger ved noen artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt, og lykke til!

Vennlig hilsen psykologen.

Besvart: 4.10.2019

Oppdatert: 4.10.2019