Angst og fantasiverden

Jente, 13

Hei, jeg er ei 13 år gammel jente med angst. Helt siden jeg var veldig liten har jeg hatt en egen fantasiverden. Det var ikke et problem før, men etter jeg begynte på ungdomsskolen har jeg hatt det veldig vanskelig med karakterer og sånn på grunn av den. Jeg tør ikke å si det til mamma og pappa, og den eneste jeg har sagt det til er terapeuten min, men jeg har ikke sagt at det er et problem. Jeg vil få den bort så jeg kan få det til normalt på skolen, og jeg har prøvd selv før men det har ikke funket. Jeg vet ikke om det finnes medisiner eller noe, jeg prøvde å søke på nettet men fant ingenting. Jeg klarer ikke å ha den, og jeg hadde gjort hva som helst for å slippe. Jeg vil fortelle det til mamma og pappa, men de kommer til å tro at jeg har blitt gal. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg vet at hvis det fortsetter å være sånn kommer det til å ødelegge livet mitt.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss for å få hjelp med dette.

Jeg er litt usikker på om hva du mener, så hvis du føler at jeg ikke svarer riktig på spørsmålet mitt kan du gjerne sende inn en gang til!

Angst kan være utrolig slitsomt og vanskelig å leve med, og det er ikke lett å hjelpe seg selv. Jeg tror det er viktig at du får god hjelp hos psykolog for å få det bedre slik at ikke angsten går utover livskvaliteten din. Det finnes mye god behandling for angst, og med rett hjelp kan du få det veldig mye bedre.

Hvis det er denne fantasiverdenen som er plagsomt for deg, er det også noe psykologen kan hjelpe deg med. Du nevner at du snakker med terapeut, og det er bra. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å åpne seg om problemene sine, og mange er redde for at andre skal tenke at man er gal. Psykologer jobber med dette til daglig og er vant til å høre om mange ulike vansker, og vil nok ikke tenke at du er gal. Mest sannsynlig blir psykologen glad for at du forteller, slik at du kan få best mulig hjelp!

Dette trenger ikke å ødelegge livet ditt eller være plagsomt fremover i det hele tatt, men da må du oppsøke hjelp og klare å fortelle om disse vanskene. Hvis du ikke klarer å si det til foreldrene dine, kan du kanskje vise dem det du har skrevet her, og svaret som jeg skriver til deg.

Hvis du ikke er i behandling hos BUP, kan foreldrene dine kontakte fastlegen og få henvisning dit, eller dere kan oppsøke helsestasjon eller kommunepsykolog sammen.

Dersom du trenger noen å snakke med, kan du alltid ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123, eller Kirkens SOS-telefon på 22 40 00 40. De er der for deg og kan lytte og gi råd, så ikke nøl med å ringe dit hvis du trenger det.

Jeg legger ved noen artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen.

Besvart: 25.10.2019

Oppdatert: 25.10.2019