Mormor døde. Når vil marerittet ta slutt? Hvordan takler man sorg?

Kjære jente 14 år. 

Det er så usigelig trist å lese at mormoren din er død! Hun skulle fått leve i mange, mange år! 

Når en opplever det du har opplevd, kan det føles urettferdig, ufattelig, uvirkelig og en venter nesten bare på å våkne opp, og tenke at det var en vond drøm, et mareritt. 

I det man våkner om morgenen, tar det et sekund eller to, før realiteten velter over en, og da kjennes det forferdelig vondt og vanskelig igjen. Men etter hvert vil du våkne og huske på det, før smerten kommer. Da kommer du smerten i forkjøpet og da blir det ikke så vondt.

Det å reagere, gråte, og å tillate seg selv å føle det en føler, hjelper. Kanskje føler du tristhet, sinne, fortvilelse? Når en er i sorg kan en kjenne på følelser som meningsløshet, at alt er svart og trist. Når du kjenner triste tunge følelser, er det godt å gråte og å snakke med noen. Det å sette navn på følelsene, kan hjelpe en å håndtere de.

Det å snakke med de nærmeste kan være godt, fordi de forstår hva du går gjennom. 

Noen ungdommer snakker ikke med de nærmeste. Det er fordi de vil "spare dem" for hva de tenker og føler. Men det er mulig å finne felles trøst hos hverandre. Det å minnes ting mormoren din sa, hva hun gjorde, hva som fikk henne til å le osv., er godt. Slik holdes minnene om henne i live, og hun føles nær.

Det kan også være at du glemmer at hun er død, innimellom. Det er vanlig og det er viktig! Da får du en pause i sorgen. Hvis du plutselig ler av noe eller smiler, så betyr ikke det at du ikke sørger. Det betyr bare at du trenger en pause fra alle de tunge og triste følelsene. Da får hjernen og hjertet ditt en mulighet til å nullstille seg, og du får mer energi og livsmot.   

Gi Besten klemmer. Hold hånden hans når han gråter. Gråt sammen med ham, hvis det føles rett for deg. Gi han en kopp kaffe. Hent vann til ham. Hjelp til å sikre at han spiser nok. Husk at du må spise selv også!

Snart er det begravelse. Det kan være en veldig tung dag. Men det kan også gi noe godt, fordi en får lov å sørge sammen med mange og huske på gode minner. Det å være med å ære minnet hennes, kan gi deg trøst. 

Når en mister sin mormor kan det føles som en er litt i andre rekke. Det er andre som også savner henne, bestefaren din, mannen hennes, moren din som savner moren sin. Men husk at du er hovedperson i din sorg! I din mormors hjerte var det en helt egen plass for deg! Hun var så glad i deg og hun var så stolt av den du er! Du var så viktig for henne, slik hun var viktig for deg.

Hvis det ble slik at du ikke fikk sagt ha det til henne, kan du skrive et brev med alt du ville sagt hvis du fikk sjansen. Dette brevet kan du lese høyt på rommet ditt, eller sammen med de nærmeste. Kanskje kan du også lese det på gravstedet, om ikke på begravelsesdagen, men senere.  

Etter hvert som dagene går, blir det lettere. Men sorgen kan også komme i bølger. Når det skjer, kan du sette deg ned, puste sakte inn og ut, til du kommer deg igjen Om du gråter gjør det ingenting. 

Snakk med de nærmeste!

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen. Hvis det er vanskelig å forklare, kan du ta med utskrift/skjermbilde av det du har skrevet, og eventuelt svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med.  

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no