Farmor gikk bort. Alle minnene gjør meg glad, men også utrolig trist.

Jente, 14

Hei. For en måned siden gikk farmor bort. Hun har alltid vært syk og har alltid vist at ddt har kommet til en ende men samtidig kom det uventa. Hun var innlagt og pakket fordi hun skulle hjem men døde den kvelden. Hun var et utrolig menneske som man aldri kunne si noe vondt om. Alle minnene gjør meg glad men også utrolig trist. Hun rakk ikke og være med på Konfirmasjonen min men andre de andre barnebarna sine. Jeg savner hun så utrolig mye og det påvirker meg i hverdagen. Hun hadde et hus i X med farfar men han døde for kanskje 2 år siden. Det er utrlig mange minner i huset og det ligger ute for salg nå. Å se bildnene til visningen knuser hjertet mitt. At vi ikke skal komme dit i ferier og uten hverken farfar eller farmor som tar oss i mot. Jeg er så knust i biter og phylksk sliten i hele meg. Jeg vil ikke gi slipp på huset og at alt ikke skal forsette som normalt. Jeg var så utrolig glad i farmor

Svar

Hei!

Så fint at du skrev til oss om dette.

Jeg forstår at du er trist og har det vanskelig. Det er tungt å miste en som en er så uendelig glad i og som elsker en ubetinget tilbake.

Selv om en nær er syk, og en vet at det vil komme en ende, kan en ikke bli forberedt. Døden er så endelig. En får ikke snakket mer sammen.

Det som er så urolig bra er at du har så mange gode minner etter henne, og minner fra ferier og huset hun bodde i. Minnene kan ingen ta fra deg! Minnene lever.

Det er nemlig minnene som er gullet etter den som en har mistet.

Når du skal konfirmeres er hun ikke der med deg. Men du vet at du har henne med i hjertet ditt denne dagen. Kanskje skal du tenne et lys for henne, sammen med familien din, den dagen du skal konfirmeres?

Da kan det være at du kjenner en form for fred inni deg som kan hjelpe deg gjennom dagen. Hun hadde villet at du skal glede deg over denne spesielle dagen.

Som du kanskje allerede har merket kommer sorgen i bølger. Det kan kjennes usigelig trist, tungt og vanskelig, og så glemmer en det litt, ler og snakker med familien og venner.

Det er så bra at sorgen kommer i bølger. Da får en fri fra de tunge tankene innimellom.

Det er noen som får dårlig samvittighet når en er glad. Det må du ikke ha. Du vet at farmoren din hadde villet at du skal være glad og ha det bra.

Det som kan hjelpe deg, når det er tungt, er at du skriver et brev til farmoren din. Du kan skrive ned det du ville sagt hvis hun var der. Du kan også skrive ned minnene som dukker opp.

På den måten rydder du tankene dine.

Etterhvert vil du merke at du får det bedre. De tunge tankene vil bli mindre påtrengende. Minnene blir ikke borte, men du vil føle deg bedre.

Sikre deg at du sover nok, spiser nok og at du er fysisk aktivitet. Det vil også hjelpe deg.

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen om alt dette. Du kan også snakke med foreldrene dine.

Se artiklene under her.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 18.9.2025