Jente 18 år! Jeg har mye å tenke på og føler meg ensom og deprimert.

Jente, 18

Hei, jeg er ei veldig sosial jente. Jeg har mange hobbyer som jeg elsker å drive med teater. Jeg er nå lærling i industribransjen. Men jeg har merket i det siste at at jeg er veldig rastløs og utbrent samtidig. Jeg er veldig sliten etter jobb og sover rett etter jeg har kommet hjem med mindre jeg skal jobbe på den andre jobben min eller teaterøving da jobber kroppen videre å jeg merker ikke at jeg er sliten. ofte i det siste at når jeg er alene så har jeg kjent at jeg føler meg ensom og blir litt deprimert. For det første vet jeg ikke helt om jeg ønsker å jobbe i industrien planen er å gjøre noe annent etter fagbrev (om 2år) og jeg har ingen annen løsning en å fortsette. Men siden jeg startet VGS så glir venner fra hverandre og det var bare gutter i klassen min på tip. Og nå som jeg er lærling har jeg ikke mye kontakt med vennene på ungdomsskolen og vgs, det er ingen på min alder der jeg jobber så jeg føler jeg ikke har noen å snakke med om dette, og vet heller ikke hva jeg skal gjøre

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår at du har det strevsomt for tiden og ikke vet helt hva du skal gjøre. Du kjenner deg rastløs, utbrent og veldig sliten, men føler ikke at du har noen jevnaldrende å dele tankene dine med. Du savner å ha venner å prate med og være sammen med. Det er helt naturlig og det er viktig.

Du beskriver deg som en sosial jente med mange hobbyer, som du elsker å drive med. Det er veldig fint og noe du bør fortsette å prioritere.

Du har jobb som lærling og har i tillegg en annen jobb. Er den andre jobben nødvendig for deg? Kan du heller velge å prioritere lærlingejobben og heller kvile deg før hobbyene. Ville det bidra til at du ville trives bedre?

Du er usikker på om du ønsker å jobbe i industrien, og vurderer en annen utdanningsretning etter fullført fagbrev. Du føler likevel at du ikke har en annen løsning enn å fortsette. Er grunnen til denne usikkerheten, selve jobben, eller skyldes det at du ikke møter jevnaldrende og andre jenter? Hva gjør at du velger å fortsette med lærlingetida når du likevel vurderer en annen utdanningsretning etter fullført fagbrev? Er det slik at du føler at da er alt du har gjort bortkastet?

Jeg tenker at du trenger å snakke med noen om situasjonen din, slik at du finner en løsning som bidrar til at du får tilbake overskuddet og gleden i hverdagen, og unngår å bli utbrent. Du trenger også å ha mulighet til å møte jevnaldrende og venner for å kunne trives.

Har du snakket med foreldrene dine og fortalt hvordan du har det? Kanskje har de gode råd og kan hjelpe og støtte deg?

Jeg vil ellers anbefale deg å kontakte skolen og snakke med en studieveileder, eller oppfølgingstjenesten. Da får du hjelp til å se alternative muligheter.

Du kan også vurdere å snakke med helsesykepleier og be om en samtale. Hun kan hjelpe deg med å se totalsituasjonen din og rydde litt i tankene og følelsene dine. Det vil kunne hjelpe deg til å klarere kunne ta de valg som vil hjelpe deg til å prioritere det som vil være best for deg og å finne tilbake gleden.

Jeg legger ved noen artikler jeg også anbefaler deg å lese.

Håper svaret mitt vil være til hjelp for deg og ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 13.10.2019

Oppdatert: 13.10.2019