Jeg har selvmordstanker og har ingen å være med....

Hei kjære deg!

Takk for at du kan fortelle til oss hva du strever med. Jeg forstår at du har det vondt og at det ikke er alle som forstår deg. Da kanskje du føler deg ekstra ensom og sårbar! Du er god som gull og det er mange som bryr seg om deg selv om følelsene dine sier deg noe annet! Minn deg selv på det!

Jeg er helt enig med moren din om at du gjorde alt riktig ved å kontakte Alarmtelefonen!

Det er ikke godt når man forsøker å si fra til noen at man ikke har det bra også blir man ikke forstått! Det gjør at man kan få det enda vondere og det kan kjennes enda mer ensomt ut.

Jeg vil sterkt oppfordre deg til å snakke med helsesykepleier på skolen din. Det høres også ut som moren din forstår at du ikke har det bra.

Selvmordstanker er et uttrykk for at man ikke har det godt. At man bærer på mye smerte helt alene. Tankene trenger ikke bety at man vil dø - men de kan bety at man vil at det som gjør vondt skal forsvinne.

Kanskje det er slik for deg også? At du bærer på mye vondt som du vil skal bli bedre? DU  kjenner inni deg at du vil leve og det er bra! Den delen av deg skal du lytte til!

Vet du hva som gjør at du blir dratt ut av vennegjengen? Er det noe som skjer? Er det slik at du blir utestengt eller er det at vennene har aktiviteter som gjør at de blir lite tilgjengelige?

Kan dere i vennegjengen avtale når dere skal møtes?  Det kan gjøre at det blir lettere for dere å holde kontakten.

Har du noen aktiviteter du liker å gjøre?

Det er ikke uvanlig når man er på din alder at det blir annerledes i vennegjengen. Kanskje det var lettere før og bli med hverandre hjem og henge etter skolen.

Forsøk å tenk etter hva som gjør at det har blitt slik og jeg vil oppfordre deg til å snakke med helsesykepleier. Da kan dere sammen finne råd på hva du kan gjøre for og ikke miste kontakten med vennene dine.

Kanskje moren din kan hjelpe deg også? Kan du snakke med henne om at du føler deg ensom? Det å sette ord på det hjelper da blir tankene mindre truende og det blir kanskje lettere for deg å ta kontakt med venner også.

Når man ikke har det bra så isolerer man seg eller trekker seg unna. Da er det mange som venter på at andre skal ta kontakt også gjør de kanskje ikke det så føler man seg utenfor og alene.

Det trenger ikke være slik!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt!

Pass på deg selv og god klem til deg!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier