Jeg blir sint, og føler ikke stefaren min liker meg. Hva gjør jeg?

Hei, 

så fint du tar kontakt med ditt spørsmål. 

Du skriver at du kan kjenne deg raskt frustrert og sint og vet ikke hvorfor du reagerer slik. Først vil jeg nevne at i ungdomsalderen er det helt vanlig å kjenne mindre kontroll over sine følelser. I det ene øyeblikket kan alt kjennes veldig fint, i det neste kan en føle seg veldig trist, sint, at alt er feil. Det kan skyldes hormoner og det kan ta tid før en kjenner på mer kontroll. Jeg legger ved to artikler hvor du kan lese mer om dette, om du ønsker det.

Du skriver videre at du føler at stefaren din ikke liker deg fordi du blir sint. Du reagerer på at han kommenterer på det du sier og sier du er barnslig når du kjenner deg sint. Du vil egentlig bo hos din far for der blir du ikke sint.

Du ønsker råd og tips til hva du kan gjøre.

Har du snakket med mammaen din eller stefaren din om hvordan dette kjennes for deg? Du kan feks. starte med å si at du noen ganger blir sint, men vet ikke hvorfor det blir slik, og at du ønsker at dere skal få det litt bedre sammen.

Du kan si til mammaen din at det er vanskelig for deg at stefaren din kommenterer på det du sier eller sier du er barnslig, for det gjør det bare verre for deg. Forsøk å sett ord på dine tanker og følelser når dere har det hyggelig sammen, god tid, og ikke er sinte på hverandre. Det kan også være lurt å forsøke og snakke om dette uten å bli sint. Forsøk å forklar deg på en god måte og lytt til det som blir sagt.

Jeg legger ved en artikkel som heter "hvordan snakke sammen med foreldre som ikke forstår deg". Her kan du finne gode tips til hvordan snakke med din mamma og stefar. Denne artikkelen kan du også vise din mamma og evt. stefar, som tips til hva de kan gjøre for å støtte deg i dette.

Kan det også være en ide å snakke med mammaen din om hva du føler når du er sammen med din pappa, at det er godt for deg hos han fordi du ikke blir sint der? Det kan være godt å sette ord på tanker og følelser sammen, som en hjelp til å finne ut av hva som fungerer godt for deg. 

Med vennlig hilsen

Psykolog fra Familievernkontoret