Tror dere jeg holder på å utvikle en spiseforstyrrelse? Jeg kaster opp mat

Hei, jente på 15 år!

Takk for spørsmålet ditt.

Slik vi tenker om spiseforstyrrelser så kan de komme i ulike former, men det som kanskje viser best om man er på veg til å utvikle en spiseforstyrrelse er om man ser etter hvor mye tid man bruker på tanker om kropp, vekt mat og trening gjennom en dag. Mange som har spiseforstyrrelser eller er på veg til å utvikle det vil formidle at størsteparten av dagen går til å tenke på dette og også å oppføre seg i tråd med disse tankene. For mange så innebærer dette f.eks mange "regler" for hva man kan gjøre og ikke og hva man kan spise og ikke. Mange får regler for matvarer de vil/ikke vil spise og mengder av mat de vil/ikke vil spise, regler for for mye man skal bevege seg og trene osv osv. Når dette går betydelig utover andre aktiviteter vil vi kunne si at det har blitt til en spiseforstyrrelse. 

Det høres ut som du selv tenker at du er i faresonen. Jeg synes også det høres ut som du ikke har et greit forhold til mat og kropp for tiden. Det at du har det så vondt med deg selv sier også noe om at det du holder på med nå ikke høres ut til å være bra for deg. Det er ikke bra for kroppen at du kaster opp og det er ikke bra for kroppen at du går ned i vekt på denne måten. En kropp som ligger i underskudd kalorimessig blir stresset og en hjerne som ligger i underskudd blir det også. Det å sette kroppen og hjernen sin i en slik tilstand vil bare føre til flere tanker om kropp, vekt, mat og trening og så vil man gjerne få en vond sirkel.

Det å "ville bli tynnere" høres ut som en varsellampe. Det å bli tynnere er ikke en god måte å jobbe med selvtillit på. Snarere tvert imot så kan dette bli en kilde til veldig mye vondt og vanskelig og en utvikling av denne vonde spiralen vil ikke gjøre deg eller andre i lignende situasjoner godt. Kroppen og hjernen trives best i det som kalles "homeostase" (det betyr likevekt) og kroppen/hjernen trenger å vite at det kommer nok mat med jevne mellomrom slik at den kan stole på det og holde oppe en jevn og god forbrenning og et stabilt blodsukker. Dersom kroppen blir urolig for at det ikke vil komme mer mat og du både sulter deg og kaster opp vil dette være med på å gjøre alt verre. 

Det er veldig lurt om du ber om hjelp slik som du har det nå. Jeg er lei meg for å høre at du følte at du ikke kunne stole på helsesøster. Jeg ser at du er under 16 år. I noen tilfeller må helsepersonell varsle videre når noen er under 16 dersom de blir tilstrekkelig bekymret for noe. For mange kan dette føles som et svik men fra dem som gjør det kan det i mange tilfeller være uttrykk for omsorg - at man ønsker å hjelpe og at man tenker at andre (gjerne foreldre) må informeres for at denne hjelpen skal nå frem. Hva som skjedde i ditt tilfelle vet ikke jeg men kanskje kan det ha vært noe slikt. 

Du kan be om hjelp hos helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Begge steder kan du få henvisning til psykolog/BUP. Det finnes mye god hjelp for spiseforstyrrelser og også for dem som er på veg til å utvikle noe som kan minne om det. Hos fastlege er det lurt å ta blodprøver også for å se om kroppen din mangler noe og om det er noen vitaminer eller lignende som bør tas for at du skal få det bedre.  

Med vennlig hilsen psykologen