Kan jeg ha spiseforstyrrelse og være glad i mat?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no. Vi er to som svarer deg her.

Fra ernæringsfysiolog:

Her er det viktig å skille mellom ulike typer diabetes og hva de innebærer.

• Diabetes mellitus type I

Diabetes mellitus type I er det vi kaller en autoimmun sykdom. Dette betyr at kroppens immunforsvar angriper egne celler, her celler i bukspyttkjertelen som produserer insulin. Insulin er viktig for å regulere blodsukkeret, og når disse cellene angripes blir de ødelagt og kan ikke lenger produsere insulin. Når kroppen ikke lenger har insulin vil dette føre til et høyt blodsukker, og de med diabetes mellitus type I er helt avhengige av å få tilført insulin for å regulere blodsukkeret. Dette er en autoimmun sykdom, og kan ramme alle uavhengig av kosthold eller livsstil.

• Diabetes mellitus type II/2

Diabetes mellitus type II er det som ofte omtales som en livsstilssykdom, fordi våre levevaner kan påvirke risikoen for å utvikle sykdommen i stor grad. Det er likevel en viss genetisk komponent og arvelighet for å få sykdommen, men det å være fysisk aktiv og spise sunt kan redusere risikoen for å utvikle diabetes type II. Det er ikke mengden sukker som påvirker risikoen for å utvikle diabetes type 2, men overvekt. Ulike personer kan ha en ulik medfødt sårbarhet for diabetes type 2, altså at genene gjør at man har en litt større risiko for å utvikle dette. Livsstilen vår, vekten vår og hvor fysisk aktive vi er kan likevel påvirke risikoen for å utvikle diabetes type II, hvor mange av de som utvikler denne sykdommen er eldre som har levd et usunt liv over lang tid (med noen få unntak). Risikofaktorer for å utvikle denne sykdommen er blant annet overvekt (f.eks etter inntak av mye usunn mat og fysisk inaktivitet), røyking og høyt blodtrykk.

Ved diabetes type II klarer kroppen fortsatt å produsere insulin, men det virker ikke lenger like godt i kroppen. Det er ikke alle med diabetes type II som trenger tilførsel av insulin, og for noen av de som er i en tidlig fase av sykdommen kan det være nok å endre litt på kostholdet og bli mer aktiv eller gå ned i vekt for å få et lavere blodsukker. Det å spise mye usunn mat med mye sukker kan altså øke risikoen for at man utvikler diabetes type II på sikt, ved at man utvikler overvekt og fedme. Det er likevel ikke sånn at alle som spiser mye usunt og blir overvektige får diabetes type II, da dette også er bestemt av gener og flere andre faktorer.

Det høres ut som du er helt normalvektig og har et sunt og variert kosthold, og du trenger ikke å bekymre deg for å utvikle diabetes type II. Det å ha et sunt kosthold, sammen med det å være i regelmessig fysisk aktivitet, er med på å fremme en frisk og sterk kropp og en god helse, både nå og på sikt. Man kan likevel bli for opptatt av å spise sunt. Dersom du synes dette med mat og kropp er vanskelig kan det hjelpe å snakke med noen om dette. Kanskje det kan hjelpe å lufte disse tankene for en helsesykepleier? Jeg er sikker på at de har mange gode råd og kan hjelpe deg videre.

Jeg legger ved noen artikler hvor du kan lese mer om hva som er et sunt og variert kosthold, hvordan du kan få til gode vaner for en sunn hverdag og mer.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Fra psykolog:

Som ernæringsfysiologen skriver over så virker det som du ikke trenger å bekymre deg så mye som du gjør, og du trenger ikke gå ned i vekt. Det høres slitsomt ut det du beskriver av tanker rundt mat, og det høres ut som kosthold og vekt tar opp mye av tankekapasiteten din i hverdagen.

Det er absolutt mulig å være glad i mat og ha en spiseforstyrrelse. Faktisk er det ganske vanlig at de med spiseforstyrrelser er spesielt opptatt av mat og på den ene siden kan ha lyst til å spise mye forskjellig. Det er ikke der problemet ligger for de med spiseforstyrrelser, men jeg tror det er en vanlig misforståelse.

Når du har det som du beskriver hvor dette opptar såpass mye av tenkingen din i hverdagen så synes jeg det høres ut som en god ide å snakke med noen om det. Du kan snakke med en helsesykepleier eller noen på Helsestasjon for ungdom, og/eller du kan ta kontakt med ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser.

Det er fint å få tips og råd om dette tidlig, slik at du ikke utvikler et mer alvorlig problem. Mat er en stor del av hverdagen vår, noe vi absolutt trenger, og det er synd hvis noe som kan gi så mye glede og velvære skal bli en fiende for deg.

Jeg håper du finner den hjelpen du trenger og klarer bekymre deg mindre om mat og vekt fremover.

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog og psykolog

ung.no