Er det normalt å selvskade uten at man vet hvorfor?

Jente, 18

Er det normalt å selvskade uten å vite hvorfor man gjør det? Jeg har lyst å nå 45 kg (jeg er 54 kg) før jeg går ut av skolen, så jeg går av og til 2-3 dager uten mat, så spiser jeg igjen nesten normalt og kommer aldri frem til det jeg vil nå. Jeg har det også tungt ellers utenom mat. Jeg krangler en del med mamma og lillesøsteren min, og jeg føler mamma behandler meg litt urettferdig med at jeg aldri får forklare hva som har skjedd før hun sier vi skal stoppe og at hun ikke har lyst å høre. Lillebroren min har sagt noen ganger når vi har havnet i en krangel at ingen ønsker meg i nærheten. Jeg vet dette høres ut som grunnene til selvskading, men jeg aner ikke hvorfor, egentlig. Jeg har gym på mandag og sårene synes enda og hvis læreren spør om dem, kan jeg da si at jeg ikke vet, eller burde jeg finne ut hvorfor til da? Dette er også veldig vanskelig for meg å prate om.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 18 år

Takk for at du skriver til oss og spør oss om råd. Jeg forstår at du har det strevsomt i hverdagen din og at kanskje mat og selvskading blir en måte for deg å håndtere dette på.

Ofte er selvskading en måte å regulere vonde følelser på. Ved å kutte seg så får man det bedre inni seg. Jeg vet ikke om det er slik for deg men jeg vil sterkt anbefale deg å snakke med helsesykepleier om hvordan du har det.

Det høres ut som det er mye krangling hjemme hos deg og at du ikke får forklart din versjon av det som har hendt. Dette kan jo gi noen indre sår -vi trenger alle å bli hørt. Samtidig så sier broren din til deg at du ikke er ønsket. Det trenger selvsagt ikke å være sant men det kan uansett være sårende.

Dette er temaer du kan prate med noen om.

Du kan også prate med helsesykepleier om dine tanker rundt mat og vekt. Du sier ikke noen om hvor høy du er men 45 kg er veldig lite.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 16.12.2019

Oppdatert: 16.12.2019