Krangler mye med foreldre, pappa tror jeg har ADHD. Jente 13

Hei!

Det er klart du blir lei deg når ting er vanskelig hjemme mellom deg og foreldrene dine. Det er forståelig, ingen liker å krangle. Uansett hvem sin skyld det er når man krangler, så er det jo vondt å bli uvenner, eller føle at man ikke er bra nok for foreldrene sine.

Du forteller at pappa tror du har ADHD. Det er sant at mange som har ADHD lett blir sinte og kan miste litt kontroll på temperamentet sitt. De kan ofte også si/gjøre ting de ikke mener, som de senere angrer på. Men det å bli lett sint (særlig på foreldre) er jo noe som er ganske vanlig for ungdommer generelt, fordi hormoner herjer i kroppen og dermed raser følelsene rundt i kroppen som i en berg-og-dal-bane og man bare "plumper" ut med det. Økt temperament er med andre ord en del av puberteten og ikke i seg selv et tegn på ADHD. For å få en sånn diagnose er det mange flere ting som skal utredes. Det er en omfattende prosess.

Når jeg leser det du skriver så tenker jeg at uansett om du har ADHD eller ikke så kan du trenge voksne rundt deg som er litt ekstra rolige og tålmodige. Det høres ut som at foreldrene dine har litt kort lunte og, og da blir jo dette en uheldig kombinasjon. Familier kan komme inn i et dårlig mønster når det gjelder kommunikasjonen. Kanskje har det skjedd hos dere. Det som er viktig å huske på for deg da, er at det aller mest er de voksne i en familie som har ansvar for å løse opp i det vanskelige og sørge for at det er trygt hjemme og at man snakker respektfullt til hverandre. Jeg håper ikke du føler at alle dumme ting i familien er din skyld, for det er det ikke<3.

Jeg tenker at du selv bør få være med å bestemme om du vil dra til legen eller ikke. Du er såpass stor at du har rett til å si din mening om ting som gjelder deg. Denne retten står det om i Barneloven. Og det å gå til lege med tanke på ADHD, er en personlig vurdering som jeg syns du skal få være med på å ta. Det gjelder din helse. Jeg tror kanskje at faren din sier at dere skal til lege på tidspunkter hvor han er sliten og kanskje litt fortvila, og så vet han ikke hva annet han skal gjøre enn å true. Det funker dårlig og får gjerne ungdommen det gjelder til å føle seg mindre verdt. Jeg vet ikke om du har kjent på det?

Du kan godt si til foreldrene dine (en dag dere ikke krangler fra før av) at du blir veldig lei deg av det som skjer hjemme og at du vil finne måter å krangle mindre på. Tenk etter hva som kan hjelpe for at det skal roe seg mer ned inni deg. Kan du øve deg på å bare gå rolig vekk fra situasjonen når det er på vei til å bli krangel? Når du kjenner at du er på vei til å bli sint, så forsøk å puste inn, telle til tre og gå en tur ut i frisk luft eller gå på rommet. En slags "time-out". Du kan si at du kjenner du blir sint, at du trenger å passe på deg selv litt og at du dermed vil gå litt vekk. Så kan du heller forsøke å ta opp tråden igjen når ting er mer rolig.

Du kan også be om samtaler hos noen som jobber med ungdommer og familieproblemer og som er god på følelser. Det kan være for eksempel være å snakke med helsesykepleier. Helsesykepleier snakker med barn og ungdom om mange ulike ting. Det jobber helsesykepleier på skolen din og ved Helsestasjon for ungdom. Sjekk ut mer i linkene.

Når det gjelder det om familien har dårlig råd så vil jeg anbefale deg å rett og slett spørre rett ut om dette en dag det ikke er krangling. Du har lov til å spørre, si at du tenker mye på dette. Si at du ser at det ofte er "to good to go"-mat, og du har tenkt over at dere aldri har vært utenlands. Og at du da har lurt på om grunnen er at dere ikke har god råd. Det kan jo hende, men det kan like gjerne være at foreldrene dine vil være miljøbevisste, eller annet. Bare ved å spørre kan du finne ut av det. Jeg legger ved en artikkel til deg om det å bekymre seg for familiens økonomi. Du kan se om du kjenner igjen noe.

Skriv gjerne til oss igjen også!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no