Jeg dagdrømmer mye. Er det en sykdom?

Alle har jo en personelighet. Når man snakker til andre så er det vanlig og oppføre seg annerleledes uavhengig av hvem man snakker med. Det er som om vi har forskjellige personligheter, men de er jo falske fordi det er bare «roller»og alle har en ordentlig personlighet. Men for meg føles ingen av rollene mer ekte enn andre fordi jeg føler ikke at jeg har en personlighet. Når jeg er alene og ikke kan putte på en karakter har jeg ikke tanker eller følelser fordi hodet mitt er tomt. Det er ikke fordi jeg eller lei meg eller er redd for og føle noe. Det er bare tomt oppi der og jeg vet ikke hvem jeg er. Dette har ført til at jeg dagdrømmer mye. Og jeg mener MYE. Det føles godt og ha tanker og følelser men siden jeg ikke har det når jeg er meg selv har jeg en tendens til og dagdrømme at jeg er noen andre. noen med følelser og tanker. Jeg kan ligge og snakke til meg selv i sengen min. Jeg har ikke angst, jeg er ikke deprimert og jeg har ikke altid vært slik. Er det en sykdom? Kan det endres?