Hvordan kan jeg hjelpe vennen min?

Hei

Først og fremst vil jeg si at det er utrolig viktig og fint at du ser at vennen din har det vanskelig nå og at du vil hjelpe. En god venn som ser, og tør å snakke om det som er vondt og trist, kan være av stor betydning. 

Du har all grunn til å være bekymret, for det høres ut som vennen din ikke har det noe bra med seg selv nå. Dersom hun sier ting som at hun ikke fortjener å leve eller at livet ikke er verdt det lenger, er det alvorlig. 

Men når det er sagt - det at noen har selvmordstanker behøver absolutt ikke bety at de kommer til å ta sitt eget liv. Det betyr som oftest heller, at de ikke orker å ha det så vondt som de har det akkurat nå og at de ønsker hjelp til å få det annerledes. Slik jeg leser det du skriver har vennen din det for vanskelig nå og hun klarer ikke å fikse det alene! 

Det er fint at vennen din har sagt det hun tenker til dere. Det er modig å være ærlig om problemene sine. For meg høres det ut som at hun er trygg på dere og at hun tør å dele de vanskelige tankene sine med dere. Men det betyr uansett at hun har det vondt inni seg og trenger hjelp. Dere som venner kan høre på det hun sier men dere skal ikke alene ta ansvar for å hjelpe henne med problemene sine. 

Du, sammen med dine venner, må snakke med noen andre voksne om det dere ser og det dere har fått vite om hvordan hun har det. Kanskje er du redd for hva som kommer til å skje dersom du snakker med noen voksne? Det forstår jeg. Men mange voksne i hjelpeapparatet har taushetsplikt! Jeg foreslår at du starter med å ta kontakt med helsesykepleier på skolen du går på, eller ved den lokale helsestasjon for ungdom. Fortell det du har skrevet her. Helsesykepleier er vant til å hjelpe til i slike situasjoner og hun kan ta ansvar for å snakke med vennen din.

Hvis du føler deg komfortabel med det, bør du først fortelle til vennen din at du vil si ifra til helsesykepleier om det du har fått vite. Forklar hvorfor du gjør det (du bryr deg om henne og du er bekymra for hvordan det vil gå med henne, du ser at hun har det vondt), samtidig som du forsikrer at du fortsatt er hennes venn. Kanskje dere kan gå sammen til helsesykepleier og be om hjelp?

Dersom vennen din absolutt ikke vil at du skal snakke med helsesykepleier bør du rett og slett gjøre det likevel. Du må si til vennen din at du ikke kan være vitne til at hun har det så vondt uten at du gjør noe. Hør eventuelt om det er andre voksne hun heller vil at dere skal snakke med.  

I tillegg kan du spørre vennen din om det er noe du kan gjøre for henne. Du forteller at du har erfart å miste et nært familiemedlem du og. Kan det være godt for henne å snakke med deg om det, hvordan det var for deg da faren din døde? Det kan være utrolig betydningsfullt å snakke med noen som virkelig forstår hva en slik smerte innebærer.

Det kan også bety mye for henne at dere fortsetter å gjøre vanlige, hyggelige ting sammen. Dersom hun etterhvert får hjelp for det hun strever med kan det hende hun trenger å finne på noe som får tankene over på noe annet når dere er sammen? Hun vet sannsynligvis selv best hva som oppleves hjelpsomt. 

Det viktigste er at du tør å si ifra til en voksen, uansett hva din venn sier nå. I ettertid vil hun helt sikkert sette pris på at du turte å ta henne på alvor, selv om det skapte ubehag og var vanskelig. Det er krevende å si ifra men det eneste riktige når man får vite at noen har det så vondt som din venninne trolig har det. Se flere tips til hva du kan gjøre, i artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt. 

Fortsett å være en god venn!

Vennlig hilsen familieterapeuten