Vennen min prøvde og ta livet sitt, hvorfor tok ingen voksne ansvar?

Hei!

Dette er vondt å lese. Jeg forstår godt at du blir fortvilet, sint og redd når det virker som om ingen voksne prøver å hjelpe venninnen din.

Det er vanskelig for meg å svare deg på hvorfor ingen voksne hjelper når så mange vet at venninnen din strever med mange ting. Jeg vet ikke hvilke vurderinger de voksne på skolen gjør eller hva barnevernet gjør i denne saken. Men det jeg vet er at voksne som jobber med å hjelpe barn og ungdom alltid vil gjøre sitt beste for å gi god og riktig hjelp.

Du har gjort en kjempeviktig jobb når du har sagt fra til voksne om at venninnen din strever. Det er helt riktig å plassere ansvaret hos de voksne rundt henne. Det er viktig på mange måter, og kanskje aller viktigst for at du skal slippe og bære bekymringene for henne alene.

Selv om du har sagt fra til de voksne så kan ikke de voksne fortelle deg hva de gjør med det du forteller dem. De kan for eksempel ikke fortelle deg hvem venninnen din får hjelp av eller hva slags hjelp hun får. Det er nemlig taushetsbelagt og de voksne kan miste jobben sin ved å fortelle det videre. Så du må bare stole på at de voksne gjør det riktige.

Hvis venninnen din bor hjemme og har en mor som ikke tar vare på henne så er det ingen som kunne passe på henne når hun prøvde å ta livet sitt. Moren hennes forsto kanskje ikke situasjonen eller brydde seg ikke. Altså kunne ingen andre voksne vite hva som skjedde der hjemme. De kunne heller ikke vite hva som skjedde hvis ingen visste hvor hun var.

Hvorfor barnevernet ikke kom inn tidligere kan jeg heller ikke svare på. Barnevernet har sine rutiner og regler de må jobbe etter. For de som ikke jobber i barnevernet kan det noen ganger oppleves som at de jobber veldig sent. Men det er fordi de har lover og forskrifter å forholde seg til og ikke kan gjøre akkurat som de har lyst til.

Du skriver at du også har opplevd mye vondt i livet ditt. Det er leit å lese at du ikke tør å snakke med noen om det. Jeg kan forstå at du strever med å stole på andre, men jeg er ganske sikker på at du kan finne en voksen som vil lytte til deg. Har du snakket med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor? Helsesykepleier har mye erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting. Helsesykepleier har også taushetsplikt og kan ikke si videre det du forteller hvis du ikke vil det.

Venninnen din er heldig som har deg som venn! Fortsett å være hennes gode venninne, støtt henne og trøst henne når hun trenger det. Forsett å si fra til voksne om det du bekymrer deg for slik at du ikke går alene med det. Det er viktig at du passer på deg selv for å være en god venn.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier